Stormpanservogn
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En stormpanservogn er et beltegående militært kjøretøy beregnet for å transportere og gi støtte til infanteri i kamp.
En stormpanservogn ligner et pansret personellkjøretøy (PPK), som er beregnet bare på å transportere infanteriet. Stormpanservognen har tyngre bevæpning for å gi støtteild under kamp, ofte skyteskår slik at infanteristene kan bruke sine håndvåpen fra inne i vognen og ofte tyngre pansring.
En typisk stormpanservogn har plass til rundt åtte infanterister, den har et tårn på toppen med en 20-30 mm maskinkanon og noen ganger panservernmissiler.
Det norske forsvaret sin første stormpanservogn var NM135, som er en M113 med tårn med en 20 mm maskinkanon. Disse ble bygget om tidlig på 1980-tallet, og senere byttet ut med Hägglunds CV9030N.
Innhold |
[rediger] Historie
Sovjetiske pansrede personellkjøretøyer var allerede beregnet på å delta i kampen sammen med infanteriet. For eksempel hadde BTR-60, lansert i 1961, allerede skyteskår. Samtidig hadde alle vestlige pansrede personellkjøretøyer en mer beskjeden rolle. Hverken amerikanske M113, britiske Saracen eller FV432 Trojan hadde noen rolle som innebærte at de skulle slåss sammen med stridsvogner og infanteri.
Sovjetunionen viste verdens første stormpanservogn, BMP-1, på en parade i 1967. BMP-1 hadde en 73 mm glattløpet kanon, hadde skrånende panser som beskyttet mot NATOs tunge mitraljøser i 12,7 mm og panservernraketter som var en trussel selv mot stridsvogner.
Det amerikanske forsvaret hadde da allerede så vidt begynt å utvikle stormpanservogner selv. Veien fra den første prototypen, kalt MICV-65, fram til den første vognen av type M2 Bradley var dog lang og hard. Ikke før i 1981 kom Bradley i tjeneste. Allerede året etter ble den oppdaterte sovjetiske BMP-2 vist på en militærparade.
I mellomtiden hadde andre land også utviklet sine tolkninger av konseptet. Vesttyske Marder kom på 1960-tallet og var mer påkostet enn BMP-1 og ga god beskyttelse for mannskapet. Marder var også svært mobil, noe som lot den operere sammen med den nye vesttyske stridsvognen Leopard 2. I 1973 kom den franske AMX-10P i tjeneste. Denne hadde komplett beskyttelse mot ABC-våpen, en 20 mm maskinkanon med to matemekanismer, slik at ammunisjonstypen raskt kunne byttes i forhold til målet, og plass til et fullstendig ni-manns infanterilag.
På 1980-tallet gikk taktisk doktrine i Nato gjennom flere endringer. I 1982 kom Air-Land Battle (ALB) og i 1984 kom Follow-on-Forces Attack (FOFA), to doktriner som gikk bort fra tidligere doktrine om relativt statisk forsvar. Utviklingen av stormpanservognene var like i framkant av denne doktrinen, og de to konseptene passet naturlig sammen. Nå skulle ikke infanteriet traske etter stridsvognene lenger, men være utstyrt så de kunne følge med i tunge panserkiler inn i fiendens linjer, ta opp kampen med fiendens stridsvogner og ha ildstøtte fra sine egne kjøretøyer.
Den britiske hæren kom ganske sent med en stormpanservogn. På 1980-tallet munnet MCV-80-programmet ut i FV 510 Warrior, som hadde god mobilitet og var laget for å romme et fullt britisk infanterilag på åtte mann. Warrior har ikke mulighet for å nedkjempe stridsvogner, da en 30 mm maskinkanon og en 7,62 mm mitraljøse er eneste bevæpning.
[rediger] Teknisk
En stormpanservogn har som regel et mannskap på tre. Vognføreren sitter framme i skroget, og vognkommandøren og skytteren sitter i tårnet. Infanteristene er rundt åtte mann og sitter stuet inn i et rom bak. Som oftest er det luker oppå kjøretøyet for mannskapet, og store dører eller en rampe bak for infanteriet.
De som utvikler kjøretøyet har som regel forsøkt å gi det en pansring som står i forhold til bevæpningen. Stormpanservogner er ikke så tungt pansrede som stridsvogner; det ville gjøre de upraktisk tunge og dyre. De fleste panservernvåpen er i stand til å slå ut en stormpanservogn, lenge etter at de har blitt umoderne mot stridsvogner. Stormpanservogner bruker sjeldent reaktivt panser, altså sprengladninger som detoneres ut mot innkommende prosjektiler, da de ofte har infanteriet i nærheten like på utsiden av vogna.
Bevæpningen er som regel en 20 eller 30 mm maskinkanon med skuddtakt på opp til et par hundre skudd i minuttet. Ofte er det en mitraljøse montert parallelt med hovedskytset. For selvforsvar så kan ofte vogna skyte ut røykgranater for å skjule seg selv.
Motoren er ofte en dieselmotor på mellom 300 og 600 hestekrefter. Den montert framme i skroget, da man er avhengig av å ha en dør eller rampe bak for infanteriet.
[rediger] Stormpanservognen i aksjon
Debuten til BMP-1 kom i 1973, i et angrep med den syriske hæren på Golanhøyden, og var en katastrofe. I etterkant av slaget var det hundrevis av utbrente BMP-vogner igjen på slagmarken. En kombinasjon av lite fleksibel syrisk taktikk og relativt tynt pansrede BMP-1-vogner gjorde at det israelske forsvaret gjorde et solid innhugg i angriperne.
Stormpanservogner hadde ofte skyteskår for infanteriet. I teorien skulle da infanteristene oppholde seg i kjøretøyet så lenge som mulig, og bekjempe fienden fra skyteskårene. I praksis ble dette sjeldent brukt, og erfaringer blant annet i krigene i Midtøsten viste at stormpanservogner var attraktive mål for fiendens panservernvåpen. Fra 1970-tallet og utover kom det færre og færre skyteskår i vognene. Oppdateringer av M2 Bradley tok for eksempel bort flere skyteskår.
Kontroversene rundt bruk av stormpanservogner gikk opprinnelig på to ting: Det ene var om infanteriet var mest effektivt inne i vogna, mens de brukte skyteskårene til å bekjempe fienden, eller om de var mer effektive i terrenget rundt vogna. Det andre gikk på om stormpanservognene skulle jobbe i tett inngrep med stridsvognene, eller om de skulle holde seg litt tilbake. Det første spørsmålet virker å være løst til en viss grad i dag; infanteri sitter som regel av vogna tidlig i kampen. Det andre spørsmålet er fremdeles ikke løst. For eksempel bygde britene Warrior uten panservernmissiler, så den kan ikke ta opp kampen mot tyngre fiendtlig panser på egen hånd.
[rediger] Stormpanservogner etter alder
| Vogntype | År i tjeneste | Opprinnelsesland | Hovedbestykning | Panservernmissil |
|---|---|---|---|---|
| BMP-1 | Tidlig 1960-tall |  |
73 mm kanon | AT-3 Sagger |
| Pbv-302 | 1966 |  |
20 mm maskinkanon | X |
| BMD-1 | 1969 | |
73 mm kanon | AT-3 Sagger |
| Marder | 1970 |  |
20 mm maskinkanon | MILAN |
| AMX-10P | 1973 |  |
20 mm maskinkanon | MILAN eller HOT |
| FMC AFV | 1975 |  |
- | - |
| NM135 | 1980 |  |
20 mm maskinkanon | X |
| M2 Bradley | 1981 | |
30 mm maskinkanon | TOW |
| BMP-2 | 1982 |  |
30 mm maskinkanon | AT-4 Spandrel/AT-5 Spigot |
| FV 510 Warrior | Tidlig 1980-tall |  |
30 mm maskinkanon | X |
| BVP M80A | 1984 |  |
- | - |
| M-80 | 1985 | |
- | - |
| BMP-3 | 1990 | |
100 mm kanon | AT-10 Stabber |
| Stridsfordon 9040 | Etter 1993 | |
40 mm maskinkanon | X |
X betyr «har ikke», - betyr «opplysninger mangler»
[rediger] Kilder
- Steeds, Will (red.); Forces 89, Ian Allan Ltd, ISBN 0-7110-1828-6
