Sitting Bull
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sitting Bull (egentlig Tatanka Iyotake, født ca. 1831, død 15. desember 1890) var høvding og åndelig leder for det nordamerikanske indianske folket hunkpapa-siouxene. Han var også en kjent medisinmann. Den 25. juni 1876 ledet han 3 500 sioux- og cheyenne-krigere mot USAs syvende kavaleri i slaget ved Little Bighorn. Sitting Bull er kjent som høvding og medisinmann for lakotafolkets gruppe. Han tilhørte hunkpapafolket, en undergruppe av lakota. Sitting Bull ble født i 1831 i Nord-Amerika. Som ung var han kjent som en snarrådig og modig kriger og etter hvert ble han leder for krigerklassen «Sterke hjerter». Han ble valgt til overhode for hunkpapafolket i begynnelsen av 1860-årene.
Han var stadig i sammenstøt med regjeringssoldater, men likevel var det som fredsstifter og megler han øvet innflytelse på folk. Ikke lenge etter den amerikanske borgerkrigen, ble han åndelig leder. Europeiskættede immigranter tok stadig mer av jorda som urfolket levde, dyrket og jaktet på. Dette var indianerne ikke enige i, de mente at jorda var like mye deres siden de hadde kommet dit først og bosatt seg der. Etter forhandlinger mellom grupper av urbefolkningen og regjeringen, fikk de i gang en avtale som ble kalt Fort Laramie traktaten. Den innebar at lakota, cheyenne og arapaho skulle få beholde et forholdsvis stort reservatområde i det vestlige Sør-Dakota.
Avtalen ble ikke overholdt av regjeringen. På 1870-tallet viste det seg at det var gull i Black Hills, og regjeringen beordret lakotafolket til å flytte til andre reservater på et par måneders varsel. Dette var i slutten av 1875. Dakotafolket gikk ikke med på dette. Året etter var Sitting Bull og et stort antall sioux-, cheyenne- og arapaho-indianere samlet ved Little Bighorn-elven i det som i dag er en del av Montana. Der ble de angrepet av generalløytnant George Armstrong Custer og hans menn. Regjeringssoldatene tapte slaget, noe som førte til at situasjonen for indianerne ble forverret. Flere tropper ble sendt ut for å overvinne indianerne. Det endte med at Sitting Bull og resten av troppen hans måtte flykte til Canada. Inntrengerne fra Europa hadde ødelagt indianernes livsgrunnlag blant annet ved at de drev masseslakting av bison.
I Canada var det ikke bedre, og de vendte tilbake til USA i 1881. Denne gangen overga Sitting Bull seg til myndighetene. Dette medførte at han måtte sitte i fengsel i to år, før han ble gjenforent med folket sitt. I 1885 dro Sitting Bull på turne sammen med William F. Cody, (Buffalo Bill) og en gruppe indianere. De viste fram «Villevesten - show». Det ble sagt at han i dette showet ofte bannet på sitt eget språk, til stor applaus fra tilhørerne. I 1887 dro han tilbake til folket sitt, før han i 1889 dro til Washington for å forhandle om bedre betingelser for salg av indiansk jord til regjeringen. Selv var Sitting Bull ikke enig i jordsalget, men å selge var hva folket hans ville. I 1890 nådde Paiute - «profeten» Wowakas (også kalt Ghost Dance) slettelandsindianerne. Selv om Sitting Bull var skeptisk til dansen og ikke selv deltok, stilte han seg ikke i veien for at resten av folkegruppen kunne delta. Denne nye religionen, skal blant annet ha forkynt at det var mulig å returnere til en verden uten hvite ved å danse åndedansen. Dette oppfattet den amerikanske regjeringen som en trussel og en tropp soldater ble sendt til Wounded Knee. Regjeringen hadde sendt ut indianske politimenn for å arrestere Sitting Bull, som de mistenkte for å stå bak det hele. Videre mente regjeringen at han holdt på å planlegge et indianeropprør. Sitting Bull ble skutt og drept (1890) da han nektet å bli med politimennene.
