Panda

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Panda
Panda (San Diego Zoo)
Vitenskapelig(e) navn:	Ailuropoda melanoleuca
Norsk(e) navn:	Panda, kjempepanda, pandabjørn
Hører til:	Bjørnefamilien, Rovdyr, Pattedyr
Utbredelse:	Sentral-Kina
Habitat:	Bambusrik skog
Underarter:	Shaanxi panda Sichuan panda

Panda (Ailuropoda melanoleuca, David, 1869) kalles også pandabjørn og kjempepanda og er en bjørn som utelukkende lever i Kina, der den er totalfredet og regnes som en nasjonalhelligdom. Den er også et viktig symbol for naturvernere verden rundt, og inngår som sådan i logoen til Worldwide Fund for Nature. I Kina kalles den daxiongmao, som oversatt til norsk blir stor bjørnekatt. Det vitenskaplige navnet Ailuropoda melanoleuca betyr sort og hvit kattefotdyr og henleder til de kattelignende labbene denne bjørnen har.

Innhold 1 Habitat og geografisk spredning 2 Evolusjon og systematikk 3 Beskrivelse 3.1 Atferd 3.2 Reproduksjon 3.3 Matvaner 4 Annet 5 Referanser og henvisninger 6 Litteratur 7 Eksterne lenker

[rediger] Habitat og geografisk spredning

Pandabjørn finnes utelukkende der det vokser tett bambusskog, i høyder mellom 1.200-3.400 moh. Disse fjellskogene kalles gjerne tåkeskoger og ligger i det sentrale Kina, i et område som omhandler omkring 29.500 km² og der deler av provinsene Sichuan, Gansu og Shaanxi inngår. Selve habitatet der pandaen lever begrenser seg imidlertid til ca. 5.900 km² og er delt opp i omkring 20 isolerte soner, som sterkt begrenser pandaens muligheter. Disse omådene har blitt stadig redusert, som følge av avskoging, beiting og oppdyrking^[1]. Kinesiske myndigheter har imidlertid gjort flere drastisk tiltak for å redde pandaen i sitt naturlige miljø.

[rediger] Evolusjon og systematikk

Alle rovdyr nedstammer fra såkalte miacider, en gruppe rovdyrlignende pattedyr som oppsto for omkring 48 millioner år siden. Forskerne mener at kjempepandaen er den eldste av våre nålevende bjørnearter og kan ha oppstått for omkring 18-22 millioner år siden, trolig fra en for lengst utdødd primitiv pandabjørn kjent under det vitenskaplige navnet Ailuropoda microta. Pandabjørnen tilhører en egen underfamilie i bjørnefamilien (Ursidae), som består av Ailurinae, der Ailuropoda er eneste slekt og kjempepanda eneste nålevende art, og Ursinae, underfamilien alle andre nålevende bjørnearter befinner seg i.

Det er beskrevet 2 underarter av pandabjørn, med bakgrunn i forskjeller i kraniets størrelse, farger og genetiske forskjeller^[2].

• Familie: Ursidae (bjørner)
  • Underfamilie: Ailurinae (pandabjørner)
    • Slekt: Ailuropoda (kjempepandaer)
      • Art: Ailuropoda melanoleuca (kjempepanda)
        • Underart: Ailuropoda melanoleuca melanoleuca (sichuan panda)
        • Underart: Ailuropoda melanoleuca qinlingensis (shaanxi panda)
  • Underfamilie: Ursinae (ekte bjørner)

[rediger] Beskrivelse

Det første man kjenner til om kjempepandaen fra skriftlige kilder stammer fra Zhou-dynastiets tid (1027-771 f.Kr.), der den under det alternative navnet pixiu blir beskrevet som «uovervinnelig og like sterk som en tiger». En lignende beskrivelse finner man også i diktsamlingen «Shijin», som skriver seg fra samme tidsepoke.

Vitenskapelig ble kjempepanda først beskrevet i 1869, av den franske misjonæren Père Armand David. Den er i dag en meget utryddingstruet art og har sterk symbolverdi, som bl.a. benyttes av WWF. Den ble også aktivt benyttet av kineserne for å myke opp forbindelsen med vesten på 1970-tallet.

Det mest karakteristiske med pandabjørnen er den sorte og hvite (brune og gulbrune) pelsen, som er tykk og grov. Den gir bjørnen et godslig uttrykk. Pelsen består av et ytre hårlag og en tett og isolerende underull. En voksen panda kan imidlertid bli omkring 150-180 cm lang og veie ca. 80-125 kg. Hannen veier normalt 10-20% mer enn binna. Pandaen har også en høyst uvanlig labb som også har gitt den det vitenskaplige navnet. Labben har en tommelfingerlignende utvekst og fem tær. Den «ekstra» tommelfingeren er fleksibel og i virkeligheten en modifisert håndleddsknokkel (sesamiodbeinet). Tommelen gjør pandaen i stand til å håndtere bambus og løv med stor fleksibilitet. Også rød panda har denne spesielle falske tommelen.

Sichuan panda (Ailuropoda melanoleuca melanoleuca) er den best bevarte populasjonen av kjempepandaer, og kanskje den folk flest tenker på når man snakker om pandabjørner. Denne underarten finnes først og fremst i Sichuanprovinsen og de søndre delene av Gansuprovinsen. Den er typisk skarpt sort og hvit i fargene.

Shaanxi panda (Ailuropoda melanoleuca qinlingensis) lever avgrenset til Qinlingfjellene i Shaanxiprovinsen og finnes i høyder mellom 1.300 og 3.000 moh. Den er snarere mørk brun og lys brun i fargene og er generelt mindre. Den har også et mindre kranium, men større molarer i kjeven.

Pandabjørnen kan ikke gå oppreist på bakbeina, slik andre bjørner gjerne kan, selv om den er sålegjenger. Den har et stort og massivt hode og en tettvokst kraftig kropp, som ender opp i en halestubb på ca. 12-13 cm. Runde stående ører på ca. 9-10 cm. Kraftige kjever og store tenner, der molarene, som er 4-6 ganger større enn hos mennesker, er spesielt godt utviklet med tanke på den plateføde denne bjørnen helst spiser. Skulderhøyden er i gjennomsnitt ca. 76 cm.

Pandaen har en dioganal gangart på linje med andre bjørner, men den er mindre grasiøs i sine bevegelser. Når den går peker tærne innover og hodet holdes under skulderhøyde. Om den skremmes vil den slå over i sakte galopp for å slippe unna farer, men pandaer som galopperer eller løper fort vil ofte falle og rulle nedover de bratte skråningene der disse dyra normalt ferdes.

[rediger] Atferd

Kjempepanda er ensomme dyr atferdsmessig, som for det meste unngår direkte kontakt med andre pandabjørner utenom parringstiden. En ny studie viser imidlertid at revirene ofte overlapper hverandre, og man tenker seg derfor at pandabjørnen kanskje ikke lever like isolert som man hittil har trodd. Forskerne antyder at de forskjellige bjørnen trolig kjenner sine naboer, både gjennom visuell kontakt, luktmarkeringer og kanskje også en og annen nærkontakt, om enn kanskje ikke fysisk kontakt.

Dette støttes forsåvidt også av de observasjoner som er gjort av dyr som lever i fangenskap. Der kan flere pandabjørner leve tett sammen på et lite område, men de vil normalt ikke sosialisere gjennom fysisk kontakt. I stedet setter de seg gjerne ned hver for seg og spiser på sine bambusskudd eller holde på med noe annet. Under parringstiden er det observert at pandabjørner kommer sammen i større grupper, som gjerne består av ei binne og flere hanner.

Pandabjørnen er dagaktiv og har ikke vintersøvn, men trekker ned i lavere strøk når vinteren nærmer seg. Den vill ikke bygge et permanet hi, men ta tilflukt i et tre eller ei hule i nærheten. Pandaen er normalt terrestrial, men den er en god klatrer og også en habil svømmer.

[rediger] Reproduksjon

I dag (2004) regner man med at det lever omkring 1.600^[3][4] ville pandaer i Kina, noe som er omkring 40% mer enn tidligere antatt. Dette ble nylig avdekket av kinesiske myndigheter, etter en fire år lang studie.

Kjempepandaen kan bli opp mot 30 år gammle i fangenskap, men man vet lite om levealderen i vill tilstand. Denne bjørnen lever i ensomhet (den er solitær) i et løselig revirsystem, der flere hanner kan dekke en binnes revir og konkurrere om å få tilgang til henne i paringstiden.

Når brunsttiden nærmer seg vil binna øke intensiteten i sine markeringer og også bli mer vokal i sin uttrykksform, slik at hannene i nærheten skal skjønne at tiden nærmer seg. Parringstiden er normalt i tidsrommet mars-mai. Under brunsten er binna normalt mindre aktiv, men gjerne humørsyk. For at det skal bli valper må binnas løpetid falle sammen med hannens brunsttid, noe som ikke alltid skjer. Binna vil som regel også bare stå i ca. 1-3 dager, noe som gjør reproduksjonen enda vanskeligere. Dette er en viktig årsak til den lave reproduksjonstaken hos pandabjørner.

Drektighetstiden varierer fra 97-181 dager, men er i gjennomsnitt ca. 135 dager. Også pandabjørner kan utsette graviditeten (embryonisk diapause), normalt med ca. 1,5-4 måneder^[5]. Binna føder som regel 1-2 unger^[6]. Ungen(e) veier normalt 85-140 gram ved fødselen og er blind og hjelpeløse de første ukene, da den gjerne dier opptil 14 ganger i døgnet. Et måtid kan vare i opp mot 30 minutter. Ulikt andre nyfødte bjørneunger er gjerne pandaungene dekket av et tynt lag med pels. Øynene åpner seg vanligvis når den er omkring 3 uker gammel, og den begynner å bevege seg rundt når det er omkring 3-4 måneder gammel. Ungen avvennes gjerne når den er omkring 46 uker gammel, men den vil ikke forlate mora før den er omkring 18 måneder gammel^[7].

[rediger] Matvaner

Selv om den er et rovdyr spiser pandaen mest planteføde. Friske bambusskudd, som det finnes 25-30 arter av som pandaen spiser, kan utgjøre opp mot 99%^[8] av kostholdet, men den spiser også knoller av iris og krokus, og av og til også sopp, friske skudd fra ulike slyngplanter, risgress, egg, insekter, pipehare, fisk og smågnagere. Dette gir et verdifult proteintilskudd i et ellers ensidig kosthold. I fangenskap spiser også pandabjørner frukt. Alt i alt spiser pandaen normalt omkring 9-18 kg føde hver dag, og den tilbringer gjerne 10-16 timer i døgnet med å spise. Vegetabilsk føde er imidlertid ikke lett å fordøye for et rovdyr, så 87-88% av det forblir ufordøyd og uutnyttet.

Det meste av det vannet panadaen trenger får den i seg gjennom bambusskudd, som i snitt inneholder ca. 50% vann. Nye skudd kan inneholde så mye som 90% vann. Pandaer trenger imidlertid også tilskudd av rent vann, noe det er nok av i de strøk denne bjørnen ferdes. Ved behov, som regel en gang om dagen, vil den derfor søk mot elver og bekkefar for å drikke, for som alle andre bjørnearter trives også pandabjørnen best når det finnes nærhet til vann.

Luktesansen er pandaens viktigste sans, en sans den aktivt benytter for å finne mat og til å kommunisere med. Lutesansen er da også høyt utviklet hos pandabjørner.

[rediger] Annet

I Europa kan man se panda bl.a. i dyreparkene i Berlin, Madrid, Paris og Wien.

[rediger] Referanser og henvisninger

1. ^ Ward og Kynaston, 1995; Massicot, 2001
2. ^ Wan et al., 2005
3. ^ Flere kjempepandaer funnet i Kina (Forskning.no)
4. ^ Big jump in giant panda numbers revealed (NewScientist.com)
5. ^ Schaller et al., 1985; Reid og Gong, 1999)
6. ^ Milius, 2001
7. ^ Massicot, 2001; Helin et al., 1999; Ward og Kynaston, 1995
8. ^ Schaller et al., 1985

[rediger] Litteratur

• (en), ISBN 1901268136, Giant Pandas
• (en), ISBN 0893819972, Giant Pandas in the Wild: Saving an Endangered Species

[rediger] Eksterne lenker

• (en), The Giant Panda (Dawn R. Etling)
• (en), The Giant Panda (fotoalbum)
• (en), Giant Pandas (Smithsonian National Zoological Park)