Påskeegg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Forseggjorte påskeegg

Påskeegg er flere forskjellige former for egg som blir brukt til mat og pynt i forbindelse med feiring av påske. Egget er så sterkt knyttet til påsken at vi nordmenn dobler forbruket av egg i påskeuken. I løpet av de fem påskedagene spiser vi omtrent 21 millioner egg. ^[1] Eggene har røtter i både jødisk, kristen og hedensk tradisjon. Tradisjonelt har påskeegene vært dekorerte hønseegg, men i nyere tid har vi også fått påskeegg av sjokolade, marsipan eller annet godteri og plastegg fylt med smågodt.

[rediger] Historie

Dekorerte egg er mye eldre enn påsken, og både egg og harer er gamle fruktbarhetssymboler. I den jødiske Pesachfeiringen brukes hardkokte egg kokt i saltvann som et symbol både på nytt liv og feiringen i tempelet i Jerusalem. Denne jødiske tradisjonen kan ha hatt sitt utspring i tidligere romerske vårfester.

En historie knyttet til påskeeggets opprinnelse sier at Jomfru Maria ga egg til de romerske soldatene som korsfestet Jesus og ba dem om å være mildere. Tårene hennes falt på eggene og ga dem vakre flekker i flere farger.

I andre historier blir Maria Magdalena knyttet til eggene. I en av dem kom hun til Jesu grav for å stelle kroppen hans. Hun hadde med seg en kurv med egg til niste. Da hun kom fram til graven og så på eggene var de blitt regnbuefarget. Egget har også vært et symbol på oppstandelsen i den forstand at det selv om det virker hardt og kaldt inneholder det nytt liv.

Et lignende under skal ha hendt da hun ville fortelle den romerske keiseren Tiberius at Kristus var gjenoppstått. Keiseren lo av henne og sa det hun fortalte var like sansynlig som at det hvite egget hun holdt i hånden skulle bli rødt. I samme øyeblikk fikk egget denne fargen. Den dag i dag er det en ortodoks tradisjon å gi sine venner røde egg som påskehilsen. Den røde fargen symboliserer Kristi blod og egget symboliserer her verden.

En mer praktisk forklaring på eggenes tilknytning til påsken er forbindelsen med fastetiden før påsken. Påsken sammenfaller med våren, tiden da hønene begynner å legge flere egg. For å bevare eggene til fastetiden var over ble de hardkokte så de ikke skulle bli dårlige.

[rediger] Dekorering av egg

Tsjekkiske påskeegg

Det fins mange måter og tradisjoner for å dekorere egg. Den enkleste er kanskje å koke egget sammen med noe som setter farge på skallet, for eksempel løkskall som gir det en gul farge. I Norge er det også vanlig å stikke hull i endene på egget og blåse det tomt for så å male det i forskjellige farger.

Den østeoropeiske tradisjonen er kanskje den flotteste, der det brukes en batikklignende prosess for å få fram intrikate mønstre i klare farger. I Tsjekkia, Slovakia og i Polen er det årlige konkurranser som kårer de vakreste eggene.

Det er da også en østeuropeer som skulle bli kjent for å ha laget verdens vakreste påskeegg. Russeren Peter Carl Fabergé malte riktignok ikke sine egg, han laget dem av edle metaller og edelstener.

[rediger] Tradisjoner

Det er mange tradisjoner knyttet opp mot påskeeggene. I Hellas bytter de røde egg som symbol på Jesu blod, i Tyskland og i Østerrike spiser de grønne egg skjærtorsdag. I Nederland henger folk opp fargede egg i trærne, og påskeharen gjemmer barnas påskeegg.

I noen deler av Storbritannia, særlig i nordøst-England og Skotland, er det tradisjon å trille hardkokte egg utfor en bratt bakke på palmesøndag. En lignende skikk finner vi også i USA, men her trilles eggene på flatmark ved hjelp av en skje. Også her er barnas jakt på påskeeggene påskeharen har gjemt en tradisjon. Det finnes også egg som lager lyd slik at blinde og svaksynte kan delta i jakten på påskeeggene. For ordens skyld: Påskeharen legger ikke egg, den gjømmer dem bare.