Tiberius

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Tiberius Tiberivs

Navn før tiltredelse:	Tiberius Claudius Nero
Navn som keiser:	Tiberius Caesar Augustus
Regjerte:	19. august 14 – 16. mars 37
Dynasti:	Julo-claudiske
Født:	16. november 42 f.Kr., Roma
Død:	16. mars 37, Misenum
Dødsårsak:	Naturlige årsaker
Forgjenger:	Augustus
Etterfølger:	Caligula
Se også liste over romerske keisere

Tiberius Caesar Augustus, født Tiberius Claudius Nero, (16. november 42 f.Kr. - 16. mars 37 e.Kr.) var romersk keiser fra 19. august 14 e.Kr. til hans død. Han var den andre romerske keiseren, og etterfulgte sin stefar, Augustus. Jesu tjeneste og død fant sted i hans regjeringstid.

Tiberius var Augustus' fremste feltherre og erobret bl.a. Illyria frem til Donau.

Tiberius skal på grunn av sine dårlige egenskaper som administrator ikke ha vært godt likt av sin stefar Augustus. Dette er et meget omdiskutert tema, om hvorvidt Augustus ønsket å ha Tiberius som etterfølger. Han ble imidlertid utvalgt som hans etterfølger da det ikke var mange andre å velge mellom.

Tiberius styrte på en måte som på mange måter fungerte bra for riket. Han sørget for å gi folk i landområder som hadde problemer, støtte. Han ønsket også at embedsmenn skulle utføre sine plikter på en god måte. Tiberius ønsket ikke å bli guddommeliggjort. Isteden ble keiserdyrkelsen rettet mot Augustus.

Imidlertid ble hans styre også preget av hans dårlige egenskaper. Han skal stadig ha vært mistenksom, og han lot mange personer henrette, også noen av hans egne venner. Påvirket av Sejanus, som var lederen for Pretorianergarden, ble hans styre mer og mer preget av terror. Imidlertid gjorde Sejanus opprør og ble til slutt henrettet.

Tiberius oppfostret sin grandnevø Caligula, og kom til å bli hans etterfølger.

[rediger] Tiberius' personlighet og arv

Tiberius er en av de mest mystiske og mest omdiskuterte av alle keiserne. De antikke kildene varierer stort i sine beskrivelser av ham. Diskusjonene er ofte satt rundt hans forhold til moren, Livia, og hvor mye innflytelse hun hadde på hans vei til keisermakten. Det er særlig to forfattere fra samtiden som hevder at Tiberius bare var en nikkedokke for morens maktspill, Tacitus og Suetonius. Dagens historikere er imidlertid i tvil om troverdigheten til de to romerske historikerene.

Ettertiden husker ham imidlertid som en mørk og innesluttet keiser, som aldri ønsket seg keisermakten. Han forlot etterhvert Roma, plasserte seg selv i eksil på øya Capri og overlot regjeringen av riket til generalen Lucius Aelius Sejanus.

Av Tacitus ble Tiberius omtalt som en hykler.