Edelsten
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Edelstener er sjeldne mineraler som brukes til smykker og pyntegjenstander. Det er bare vakre og forholdsvis harde mineraler som kalles edelstener. Mindre harde og mer vanlige mineraler som brukes til samme formål kalles gjerne smykkestener. Edelstener er attraktive på grunn av sin skjønnhet, sin holdbarhet og sjeldenhet. Skjønnheten ligger i vakre farger og edelstenens liv og glans - den er vakrere jo større lysbrytning den har. Jo hardere edelstenen er, desto mer bestandig er den. Ved å slipe edelstenen vil man oppnå vakrere spill og glans. Sjeldenheten gjør at visse edelstener blir mer kostbare enn andre.
[rediger] Historie
Edelstenens historie går flere tusen år tilbake i tiden, da de ble båret som amuletter for bl.a. å holde onde makter borte. Etter hvert ble edelstenene, fordi de var både vakre og sjeldne, et symbol på rikdom, status og makt. I tidligere tider fattet jødene forskjellige stener inn i yppersteprestens brystplate. Stentypene og hvilken plassering de hadde er nøye beskrevet i Det gamle testamente. Hver sten hadde sin bestemte betydning. På grunn av deres åndelige kraft og betydning ble edelstenener senere fattet inn i kors og kalker. Biskoper og paver brukte også ringer med edelstener. Romerne fattet stener på sine sverd og andre våpen som beskyttelse i krig.
De flotteste og hardeste edelstenene er de dyreste og mest ettertraktede, særlig diamant, topas og rubin. I tillegg til mineralene regnes ofte perler som edelstener, selv om de er av biologisk opphav.
