Oorts sky
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Oorts sky (av og til kalt Öpik-Oorts sky) er en foreslått kuleformet sky av kometkjerner som finnes i området 50.000 til 100.000 AU fra Solen. Dette er ca. 1000 ganger distansen mellom Solen og Pluto, eller grovt regnet ett lysår. Dette er ca. en fjerdedel av distansen til Proxima Centauri, Solens nabostjerne.
Oorts sky har aldri blitt observert direkte, men man tror den er kilden til de fleste eller alle kometer som kommer inn i det indre solsystemet. Noen kortperiodiske kometer kan imidlertid stamme fra Kuiperbeltet. Dette baserer seg på observasjoner av kometenes baner.
I 1932 foreslo den estiske astronomen Ernst Öpik at kometer stammer fra en sky helt i ytterkanten av solsystemet. I 1950 ble idéen tatt opp igjen og foreslått av den nederlandske astronomen Jan Oort for å forklare en tilsynelatende selvmotsigelse: kometer ødelegges etter et visst antall passeringer gjennom det indre solsystem, og det betyr at hvis kometene vi observerer har eksistert siden solsystemets begynnelse, ville alle være ødelagt nå. I følge Oorts teori inneholder Oorts sky millioner av kometkjerner, som er stabile fordi solens stråling er svært svak så langt ute. Denne skyen gir dermed en kontinuerlig tilførsel av nye kometer som erstatter de som ødelegges.
Oorts sky er en levning etter den opprinnelige tåken som kollapset og skapte solen og planetene for 5 milliarder år siden. Den er bare løst knyttet til solsystemet. Den mest aksepterte teorien er at objektene i Oorts sky opprinnelig ble skapt mye nærmere solen, men at gravitasjonspåvirkning fra gassplanetene sendte dem ut i ekstremt lange elliptiske eller paraboliske baner. I de ytre delene av banen ble objektene utsatt for gravitasjonspåvirkning fra nabostjernene og fikk dermed en mer sirkelformet bane. Denne prosessen sørget også for å spre objektene bort fra solsystemets plan, noe som forklarer skyens kuleformede fordeling.
Man tror at andre stjerner også har Oort-skyer, og at ytterkantene av Oort-skyene mellom to nabostjerner av og til kan overlappe, slik at en skur av kometer sendes mot det indre solsystemet.
Så langt har man bare observert ett potensielt objekt i Oorts sky. Den kalles 90377 Sedna og har en bane som varierer mellom 76 og 850 AU. Den er dermed mye nærmere enn man hadde forventet og kan tilhøre en "indre" Oorts sky. Hvis Sedna virkelig tilhører Oorts sky, kan dette bety at skyen både er tettere og nærmere Solen enn man først trodde. Dette har blitt foreslått som et mulig bevis på at Solen ble dannet som en del av en stjernehop, men atskillig kortere avstand mellom stjernene enn i dag.
Man kjenner ikke antallet legemer i Oorts sky, men det er utvilsomt millioner av dem. Hvis Oorts sky befinner seg et lysår unna, kan det være så mange som en billion (1000 mrd).
