Nikolaus Kopernikus
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Nikolaus Kopernikus (født 19. februar 1473, død 24. mai 1543) var en europeisk astronom som i sitt banebrytende mesterverk De revolutionibus orbium coelestium (utgitt 1543) var først til å utforme en moderne formulering av den heliosentriske teorien.
Kopernikus var en av renessansens store polyhistorer. Han var astronom, matematiker, lege, fysiker, domsherre, guvernør, administrator, diplomat, økonom og soldat, skjønt det er utvilsomt som astronom han er blitt mest kjent. Hans formulering av Solen (fremfor Jorden) som universets sentrum betraktes som en av de viktigste vitenskapelige hypoteser i historien. Den skulle vise seg å legge grunnlaget for den moderne astronomi, og årstallet 1543 blir av historikere gjerne sett på som året den moderne vitenskapen ble grunnlagt.
Kopernikus ble født som Niklas Koppernigk i en kjøpmannsfamilie i Thorn (dagens Toruń), som på den tiden lå i Det kongelige Preussen. Faren, Nikolas Koppernigk, var en velhavende kjøpmann og embedsmann. Han døde da sønnen var ti år gammel. Etter farens død ble Kopernikus tatt hånd om av sine onkler, Lukas Watzenrode, fyrstbiskop av Ermeland, og Tilman von Allen, borgermester i Thorn.
I perioden 1491-94 studerte Kopernikus ved universitetet i Kraków – Akademia Krakowska (dagens Uniwersytet Jagielloński) – hvor han var elev av blant annet Wojciech Brudzewski (latinsk Albertus de Brudzewo). I løpet av studiene bestemte Kopernikus seg for å latinisere navnet sitt, og skrev seg under fra den tid av med Copernicus.
I 1496 reiste han til Italia for å studere jus og medisin i Bologna, og studerte også astronomi i Padova, da han snart fattet interesse for dette feltet. Han studerte også i Ferrara hos Giovanni Bianchini, og mottok der doktorgrad i kirkerett.
Etter studiene i Italia reiste Kopernikus tilbake til Preussen, hvor han for det meste arbeidet som katolsk geistlig.
Da pave Leo X i 1514 oppfordret teologer og astronomer til å bidra til en presis fastlegning av påsken, ble Kopernikus involvert i arbeidet med å måle året og månedene presist ut fra observasjoner av himmellegemer.
Som administrator i det ermelandske bispedømme slo Kopernikus tilbake på angrep fra Den tyske Orden. Som en av den polske kongens undersåtter skrev han i 1516 et brev til Sigismund I (Zygmunt Stary), hvor han bad kongen om hjelp for å bekjempe korsfarerne. I krigen mellom Polen og Den tyske Orden 1519-1524 støttet Kopernikus således sin hersker, den polske kongen, og forsvarte sammen med sin familie byen Allenstein (dagens Olsztyn).
Mest kjent er Kopernikus fordi han var den første som systematisk beskrev hvordan jorden og de andre planetene roterer rundt solen (det heliosentriske system), i motsetning til det som var den allmenne oppfatning før dette, dvs. at solen og de andre planetene roterer rundt jorden (det geosentriske system).
Beskrivelsen av det heliosentriske systemet hadde han klart i 1507. Rheticus publiserte deler av hans skrifter i 1539, men de ble ikke utgitt i sin helhet før etter Kopernikus' død i 1543, under tittelen De revolutionibus orbium coelestium. Det ble raskt et standardverk for senere astronomer.
Helt i overensstemmelse med den moderne fysikkens beskrivelse av solsystemet var Kopernikus' verdensmodell imidlertid ikke. Senere skulle Johannes Kepler påvise at planetene ikke følger sirkelformede, men snarere elliptiske baner rundt solen.
Han representerte domkapittelet i Frauenburg (dagens Frombork) i den prøyssiske landdagen i 1522.
Kopernikus interesserte seg også for økonomiske problemstillinger, og resultatet ble et prosjekt om valutareform (1517), som han presenterte på sejmik i Thorn (Toruń) i 1519. Denne ble utvidet i 1926 og utformet som traktat under tittelen Monetae cudendae ratio, hvor Kopernikus formulerte grunnlaget for den monetariske reform som skulle styrke og standarisere den prøyssiske og den polske valuta. Kopernikus formulerte også den økonomiske sammenheng at såkalt slett mynt fordriver god mynt fra sirkulasjonen. Denne loven er senere blitt kjent som Greshams lov.
[rediger] Nasjonalitet
Kopernikus’ nasjonalitet har vært gjenstand for debatt, og vært behandlet av tyske og polske forfattere siden det 19. århundre. Noen anser ham som tysk og andre anser ham som polsk, mens andre igjen peker på at Kopernikus levde lenge før nasjonalstatenes tid og at en slik inndeling er meningsløs og uhistorisk, slik at Kopernikus derfor burde sees i en polsktysk felleskontekst. Enkelte velger igjen å kalle ham prøyssisk, skjønt dette begrepet er komplisert og noe uenstydig. Kontroversene vises blant annet på navnsettingen. På tysk blir han kalt for Nikolaus Kopernikus, fra latinske Copernicus av det egentlige Koppernigk. På polsk blir navnet derimot skrevet Mikołaj Kopernik, med samme utgangspunkt.
Kopernikus ble født i Thorn (Toruń), en selvstendig byrepublikk, for det meste tyskspråklig, innenfor stendestaten kalt Det kongelige Preussen. Denne stendestaten var i personalunion med den polske kronen, og var en provins i Det polske Kongedømme, skjønt den hadde sin egen lovgivning, hær, parlament, valuta, rettsystem og diplomatiske representasjoner og tysk som offisielt språk. Byen Thorn hadde kort før Kopernikus’ fødsel akseptert den polske kongens overhøyhet, som følge av konflikten mellom Den tyske Orden og de prøyssiske stendene og lavadelen. De fleste innbyggerne var tyskspråklige og betraktet seg verken som polakker eller tyskere – snarere som prøyssere. Dette Preussen må imidlertid ikke forveksles med den senere brandenburgisk-prøyssiske staten, men var derimot landet ved Weichsel (Wisła), Pregel og Memel (nå Pregolya og Klaipėda), som riktignok var blitt delt, men hadde en felles overherre, den polske kongen, som kalte seg herre over Preussen, totem prussiae.
Kopernikus snakket utvilsomt flytende tysk, men hans morsmål er imidlertid - i likhet med hans nasjonalitet - vært gjenstand for debatt. Moren var uomstridt tysk. Farens avstamning er imidlertid omdiskutert. Han hadde en tid vært borger i Kraków, som hadde både polsk og tysk befolkning. Begge foreldrene var opprinnelig fra Schlesien.
Etternavnet Koppernigk (Kopernik) kan komme fra det nedertyske Kopper (kobber), noe som kan argumentere for farens tyske avstamning. Det kan imidlertid også komme fra det polske ordet koper (dill – foeniculum vulgare). Navnet inneholder også den polske suffiksen –nik, noe som kunne vise til farens polske opphav. Det må understrekes at det ene utelukker ikke det andre her.
Det finnes ingen bevis for at Kopernikus kunne snakke polsk. Verkene han etterlot seg var alle på latin eller tysk. Polsk ble imidlertid ikke ofte brukt som skriftspråk på den tiden.
Da Kopernikus studerte i Bologna skrev kan seg inn i den «tyske nasjonen» ved universitetet der. Det gjorde imidlertid mesteparten av de polske studentene, siden det ikke fantes noen polsk korporasjon ved universitetet. Arkiver fra universitetet i Padova viser imidlertid at Kopernikus skrev seg inn i natio polona (den «polske nasjonen») der.
I dag er det nok vanligst å betrakte ham som polsk, delvis på grunn av hans fødselssted i nåtidens og datidens Polen, skjønt ikke bare av den grunn. Det må imidlertid bemerkes at nasjonaliteten ikke spilte en så viktig rolle på Kopernikus' tid som den gjør i dag, og folk betraktet seg vanligvis ikke primært som polakker eller tyskere.
Denne person- og astronomirelaterte artikelen er dessverre veldig kort. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
