Peter Andreas Munch

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Peter Andreas Munch (født 1810, død 1863) var en norsk historiker og nasjonsbygger, kjent for sitt arbeid med Norges middelalderhistorie. Som en av de første ikke-katolikker fikk han adgang til arkivene i Vatikanet, hvor han la grunnlaget for sitt hovedverk, «Det norske Folks Historie» i åtte bind.

P. A. Munch ble født 15. desember 1810 i Christiania som sønn av senere stiftsprost Edvard Storm Munch og Johanne Sophie Hofgaard. Han vokste opp på Gjerpen prestegård, hvor faren var sogneprest fra 1813. Farens hjemmeundervisning ga ham vide kunnskaper i språk og historie. På Skiens lærde skole kom han i klasse med Anton Martin Schweigaard, som ble hans venn for livet, og står sammen med ham på sokkel utenfor Universitetsbygningen i Oslo. Han gikk ut av latinskolen i 1828 og tok juridisk embetseksamen i 1834. Underveis hadde han tatt sikte på å bli historiker, og han fikk et lektorat i historie i 1837 etter å ha drevet feltarbeid ved Rigsarkivet i København. I 1841 ble han professor i historie.

I tillegg til sitt historiske forfatterskap har Munch etterlatt seg en omfattende samling skrifter som spenner fra lingvistikk til kartografi og populærvitenskapelig formidling. Hans notorisk dårlige økonomi gjorde at han stadig måtte påta seg ekstraarbeid og skribentvirksomhet for å supplere inntektene fra Universitetet. Lenge var han redaktør og viktigste bidragsyter til Norsk Maanedsskrift. Han tegnet de beste Norgeskartene som ble utgitt i hans samtid, og han var en fremragende språkforsker. Med inngående kjennskap til norrøn skriftkultur ble han en ivrig talsmann for å rekonstruere et eget norsk skriftspråk basert på overleverte oldnorske elementer i folkemålene, og han støttet derfor Ivar Aasens dialektgranskende prosjekt.

Munch giftet seg i 1835 med Nathalie Charlotte Linaae fra Larvik, 1812–1900. De fikk tre døtre og en sønn. Sammen med sin familie reiste han til Roma i 1859 for å skrive av kildemateriale med tilknytning til Norge i Vatikanets arkiv. To år senere reiste han hjem til Christiania for å bearbeide materialet for sitt eget historieverk, mens familien ble boende i Roma. I 1863 var han tilbake i Roma, men ble etter kort tid rammet av et hjerneslag – det ble utløst av at han på en het vådag ville kjøle hodet i en fontene. Men den underliggende årsak var utmattelse etter et stort arbeidspress. Han døde i Roma etter kort tids sykeleie 25. mai 1863 og ble begravet på den protestantiske kirkegård der.

Munch var onkel til maleren Edvard Munch.