Dystopi
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Dystopi kommer fra det konstruerte engelske ordet «dystopia», først kjent brukt av den engelske filosofen John Stuart Mill i 1868, og beskriver et anti-eutopia (gresk eutopia, «et godt sted»), altså et «ikke-godt» sted. Dystopi brukes som motsats til utopi, en forestilling om eller beskrivelse av en uønsket samfunnsmodell. Et dystopisk samfunn er i effekt et anti-Utopia.
Litterære dystopier har oftest som motiv negative (marerittaktige, foruroligende, nedtrykkende, skremmende) samfunn som er satiriske vrengebilder på forfatterens samtid eller advarsler mot samfunnsmessige utviklinger i forfatterens samtid.
Dystopiske settinger kan brukes som stemningsskapende kulisser uten egentlig å være verkets fokus. Philip K. Dicks dystopiske roman Do Androids Dream of Electric Sheep? fra 1968 ble f.eks. i 1982 filmatisert som Blade Runner, en stilsikker film noir med dystopiske kulisser.
[rediger] Noen litterære dystopier
- Henrik Wergeland: De sidste Kloge (1835)
- H. G. Wells: When the Sleeper Wakes (1899)
- Jack London: The Iron Heel (1908)
- E. M. Forster: The Machine Stops (novelle) (1909)
- Jevgenij Zamjatin: Мы (Vi) (1920)
- Prosessen av Franz Kafka (1925)
- Slottet av Franz Kafka (1926)
- Aldous Huxley: Brave New World (1932)
- Ayn Rand: Anthem (1938)
- Karin Boye: Kallocain (1940)
- Kamerat Napoleon av George Orwell (1945)
- George Orwell: 1984 (1949)
- Ray Bradbury: Fahrenheit 451 (1953)
- Fluenes herre av William Golding (1954)
- Anthony Burgess: A Clockwork Orange (1962)
- Axel Jensen: Epp (1965)
- Harry Harrison: Make Room! Make Room! (1966)
- John Brunner: Stand on Zanzibar (1968)
- Livstyvene av Philip K. Dick (1968
- Knut Faldbakken: Uår (1974-76)
- Margaret Atwood: The Handmaid's Tale (1986)
- Koushun Takami: Battle Royale (1999)
- José Saramago: A Caverno (Hulen) (2000)