Organisasjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Organisasjon er i dagligtale ofte det samme som en forening. I samfunnsvitenskapene betegner det et kollektiv som er bygd opp for å fremme ett eller flere formål eller sett av verdier. Ordet brukes også ofte synonymt med byråkrati, selv om Max Weber har fremholdt at selv om alle moderne byråkratier er organisasjoner, er ikke alle organisasjoner byråkratier. Også ordninger med stabil autoritet som ikke er basert på legal-rasjonelle byråkratier kan derfor være organisasjoner.

De fleste organisasjoner har det til felles at de har formaliserte regler og autoritetsrelasjoner, at de er basert på arbeidsdeling og at medlemskap er begrenset.

Organisasjoner skiller seg fra familier, klaner, vennegrupper, nabolag og gjenger ved at de sosiale relasjonene som oftest er mer uformelle og mindre målrettet. Dette er imidlertid ikke alltid tilfelle, og av og til kan slike sosiale grupper fungere så målbevisst og systematisk at de vanskelig lar seg skjelne fra ordinære organisasjoner.

Av og til skilles det mellom formelle og uformelle organisasjoner. Formelle organisasjoner er da definert på grunnlag av offisielle hierarkier og målsetninger mens uformelle organisasjoner er definert utfra sosial praksis og forskjellige forhandlingsformer

[rediger] Organisasjonsforskning

Innen samfunnsfagene har organisasjonsforskning fokusert på studier av samsvar og motsetninger mellom mål og interesser hos forskjellige medlemmer og grupperinger innenfor organisasjoner. Den har også studert tilsiktede og utilsiktede sosiale virkninger av ulike organisasjonstyper. Organisasjonsforskning har særlig vært rettet mot organisasjoner i næringslivet. Selv om forskning på organisasjoner er utbredt vil ulike forskere og teoretikere kunne bruke betegnelsene noe ulikt.

[rediger] Kilde

Petter Henriksen (hovedred.) (red.): «Organisasjon» I: Aschehoug og Gyldendals Store Norske leksikon 3. utg. bind 11 Nar-Pd. s. 547. Oslo, Kunnskapsforlaget. (1998) ISBN 82-573-0687-8