Thorium
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
|
|||||||||||||||||||||||||||||||
| Generelle eigenskapar | |||||||||||||||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Namn, kjemisk symbol, atomnummer |
Thorium, Th, 90 | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Kjemisk serie | Aktinid | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Gruppe, periode, blokk | 3, 7, f | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Tettleik, hardleik | 11724 kg/m3, 3,0 (ikkje SI) | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Utsjånad | Sølvkvitt |
||||||||||||||||||||||||||||||
| Atomeigenskapar | |||||||||||||||||||||||||||||||
| Atommasse | 232,0381 u (ikkje SI) | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Atomradius (berekna) | 180 () pm | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Kovalent radius | (?) pm | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Ioneradius | 94 pm (ladning: +4) | ||||||||||||||||||||||||||||||
| van der Waals radius | (?) pm | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Elektronkonfigurasjon | [Rn]6d27s2 | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Elektron per energinivå | 2, 8, 18, 32, 18, 10, 2 | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Oksidasjonstrinn (oksid) | +4 (svak base) | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Krystallstruktur | Kubisk flatesentrert | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Fysiske eigenskapar | |||||||||||||||||||||||||||||||
| Tilstandsform | Fast stoff | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Smeltepunkt | 2028 K (1755°C) | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Kokepunkt | 5061 K (4788°C) | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Molart volum | 19,80 cm3/mol | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Fordampingsvarme | 514,4 kJ/mol | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Smeltevarme | 16,1 kJ/mol | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Damptrykk | (?) Pa ved K | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Ljodfart | 2490 m/s ved 20°C | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Diverse eigenskapar | |||||||||||||||||||||||||||||||
| Elektronegativitet | 1,3 (Paulings skala) | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Spesifikk varmekapasitet | 120 J/(kg·K) | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Elektrisk konduktivitet | 6,53 MS/m | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Termisk konduktivitet | 54 W/(m·K) | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Ioniseringspotensial | 587 kJ/mol 1110 kJ/mol 1930 kJ/mol 2780 kJ/mol |
||||||||||||||||||||||||||||||
| Mest stabile isotopar | |||||||||||||||||||||||||||||||
|
|||||||||||||||||||||||||||||||
| SI-einingar og STP er brukt unntatt der det er avmerka | |||||||||||||||||||||||||||||||
Thorium er eit radioaktivt grunnstoff med atomnummer 90 og kjemisk symbol Th. Det er eit aktinid.
Innhaldsliste |
[endre] Særskilde kjenneteikn
Thoriumoksid (ThO2) har eit av dei høgaste kokepunkta (3300°C) mellom oksida.
[endre] Bruk
Oksidet vert brukt som katalysator. Stoffet kan brukast i ein type kjernekraftverk for å lage elektrisk kraft. Forskarar meinar at den nye typen reaktorar som vert drevne av Thorium er vesentleg tryggare enn konvensjonelle kjernekraftverk som nyttar Uran eller Plutonium. Noreg har verdas fjerde største kjende førekomst av stoffet.
Det norske selskapet Bergen Energi søkte våren 2006 regjeringa om konsesjon for bygging av eit slikt kraftverk i Noreg. Søknaden vart avslått etter kort tid.
[endre] Historie
Grunnstoffet vart oppdaga av Jöns Berzelius i 1829 og vart oppkalla etter den norønne guden Tor
[endre] Sjå også
[endre] Kjelder
[endre] På verdsveven
 |
Denne kjemiartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia å vekse seg stor og sterk gjennom å utvide han.
Sjå òg: Oversyn over kjemispirer. |
