Tunnel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

En tunnel er en underjordisk eller undersjøisk passasje.

Det er i hovedsak to bruksområder for tunneler, det ene er å lede vann og det andre er å lede trafikk. Eksempler på tunneler som leder vann er inntakstunneler som leder vannet fram til vannkraftverk, og spillvannstunneler som leder avløpsvann og overflatevann vekk fra tettbygde områder. Tunneler som er laget for å lede trafikk har et betydelig større tverrsnitt, og er konstruert for å lede trafikk som for eksempel fotgjengere, biler, tog eller båter gjennom fjell, under fjorder, eller under tettbygde strøk. I tillegg finnes det eksempler på tunneler som har andre bruksområder, f.eks gruveganger, som tømmerrenner, eller til bruk i spionasjevirksomhet.

Tunneler kan bygges på forskjellige måter. Senketunneler bygges ved at ferdige betongelementer senkes og settes sammen i vann for så å pumpes tørre. I fjell enten sprenger man eller fullprofilborer tunnelene, og i leire graves de ut. Enkelte tunneler bygges ved at en grøft graves ut og et tak legges over. Slike tunneler kalles også kulverter. T-banetunneler og miljøtunneler er vanlige eksempler på dette.

Ved en del fjord- og elvekrysninger er tunneler et alternativ til bruer. Avgjørende faktorer kan være avstanden over til andre siden kombinert med dybden til vannet, krav til seilingshøyde eller tilgjengelig plass på de to sidene. Bruer kan kreve mer plass på land enn en tunnelåpning gjør. Tunnelåpninger kan også føres lenger inn på land i tilfeller der det er bebyggelse langs vannkanten. Øresundforbindelsen er et eksempel på en vannkrysning som kombinerer bruer og tunneler.

[rediger] Eksempler på tunneler

[rediger] Skipstunneler

Sappertontunnelen på Themsen & Severn-kanalen i England åpnet for kulltransport per båt var 3,5 km lang og ble åpnet i 1789 og var gravd ut gjennom åser.
Stad skipstunnel mellom Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal blir 1790 meter lang og er under planlegging.

[rediger] Veitunneler

Lærdalstunnelen er verdens lengste veitunnel med en lengde på 24,5 km.
St. Gotthard-tunnelen fra Göschenen til Airolo i Sveits åpnet 5. september 1980 og var med med en lengde på 16,32 km verdens lengste veitunnel før Lærdalstunnelen ble åpnet.

[rediger] Undersjøiske veitunneler

Verdens første undersjøiske tunnel var Themsentunnelen og ble bygd av Marc Isambard Brunel hans sønn Isambard Kingdom Brunel og åpnet i 1843.
Nordkapptunnelen var verdens lengste undersjøiske veitunnel da den åpnet i 1999. Den er 6,7 km lang og går på det dypeste 212 meter under havets overflate.
Bømlafjordtunnelen er nå verdens lengste undersjøiske veitunnel 7,9 km lang, åpnet 2000.

[rediger] Jernbanetunneler

Verdens lengste jernbanetunnel er for tiden Seikantunnelen i Japan med 53.9 km, hvorav 23.3 km er undersjøisk.
Kanaltunnelen mellom England og Frankrike under Den engelske kanal er verdens nest lengste, med en lengde på 50 km, hvorav 39 km er undersjøisk.
En ny St. Gotthard jernbanetunnel med en lengde på 57 km er under bygging og ventes i drift i 2015.
Den lengste T-banetunnelen er U7 i Berlin som er 31,8 km lang og tunnel hele veien.
Storebælttunnelen (jernbane, undersjøisk) er 8.024 m lang.
Verdens eldste jernbanetunneler under bygater er Cobble Hill Tunnel og Murray Hill Tunnel i New York. De ble bygd på 1850-tallet.
De eldste delene av T-banen i London ble gravd ut på 1860-tallet.

[rediger] Andre

New York City Water Tunnel No. 3 ble påbegynt i 1970 og forventes ferdigstilt i 2020. Tunnelen blir cirka 32 km lang og vil inngå i vannforsyningsnettverket i New York.