Ebooks, Audobooks and Classical Music from Liber Liber
a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z





Web - Amazon

We provide Linux to the World


We support WINRAR [What is this] - [Download .exe file(s) for Windows]

CLASSICISTRANIERI HOME PAGE - YOUTUBE CHANNEL
SITEMAP
Audiobooks by Valerio Di Stefano: Single Download - Complete Download [TAR] [WIM] [ZIP] [RAR] - Alphabetical Download  [TAR] [WIM] [ZIP] [RAR] - Download Instructions

Make a donation: IBAN: IT36M0708677020000000008016 - BIC/SWIFT:  ICRAITRRU60 - VALERIO DI STEFANO or
Privacy Policy Cookie Policy Terms and Conditions
Pierre de Fermat - Wikipedia

Pierre de Fermat

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Pierre de Fermat
Forstørr
Pierre de Fermat

Pierre de Fermat (17. august 160112. januar 1665) var en fransk advokat og matematiker. Selv om Fermat ikke var matematiker av yrke ga han viktige bidrag til matematikken, og han regnes blant annet som en av grunnleggerne av den moderne matematiske analysen. Han leverte viktige bidrag til utviklingen av tallteori, analytisk geometri og sannsynlighetsregning. Han er også kjent for Fermats siste setning. Dette ble stående i 350 år som ett av de uløste problemene i matematikken, før det endelig ble løst av Andrew Wiles i 1995.

Innhold

[rediger] Oppvekst, skolegang og studier

Fermat ble født i Beaumont-de-Lomagne i Frankrike, hvor faren var en velstående kjøpmann. Han hadde en bror og to søstre. Det er lite som er kjent vedrørende Fermats skolegang, men det hersker stor enighet om at han må ha gått på skole ved et lokalt fransiskaner-kloster.

Han begynte senere å studere ved universitetet i Toulouse, før han flyttet til Bordeaux mot slutten av 1620-årene. Det var forøvrig i Bordeaux Fermat gjorde sine første seriøse matematiske arbeider. Senere flyttet han til Orléans, hvor han studerte jus. Da han var ferdig utdannet advokat, fikk han jobb i Tolouse, og her bodde han resten av livet.

[rediger] Bidrag til matematikken

Selv om Fermat var en hobbymatematiker leverte han viktige bidrag til matematikken på flere områder. Med sine mange teoremer om tall regnes Fermat som en av grunnleggerne av den moderne tallteorien. Innenfor tallteorien er Fermats faktoriseringsmetode og Fermat-tallene eksempler på teorier som har hans navn. I tillegg har vi Fermats lille teorem, og det som har fått navnet Fermats siste teorem.

Én av Fermats inspirasjonskilder var den greske matematikeren Diofantus. Fermat gjorde inngående studier av diofantiske ligninger, og her gjorde han også viktige framskritt. Mens Diofantus var mest interessert i å finne én løsning på slike ligninger, forsøkte Fermat å finne metoder for å finne alle mulige løsninger. Han viste også at noen av disse ligningene ikke hadde noen løsning, og det var en oppdagelse som vakte stor oppsikt blant Fermats samtidige.

Sammen med René Descartes var Fermat en av sin tids mest betydningsfulle matematikere. I motsetning til Descartes ønsket ikke Fermat å publisere noen av sine teorier i egne verk, og mange av teoriene hans finner vi i brev og skriblerier i margen på bøker han leste.

[rediger] Fermats siste setning

Den setningen som har fått navnet Fermats siste setning er ett av de mest kjente teoremene i matematikken. Strengt tatt var det slett ikke noe teorem, fordi det ikke hadde noe bevis før Andrew Wiles presenterte historiens første gyldige bevis på problemet. Det hele startet med at Fermat skrev ned noen ord i margen på en bok han leste. Her skrev han denne setningen, samt en kommentar om at han hadde funnet et nydelig bevis, men at det dessverre ikke var plass til hele beviset der. Etter dette har matematikere helt fram til vår tid forsøkt å løse problemet, eller finne et bevis for denne setningen.

Setningen kan formuleres slik:

Hvis et tall n er større enn 2, så har an + bn = cn ingen løsninger hvor a, b og c er forskjellig fra null.

Denne setningen er enkel å forstå, selv for folk som ikke er matematikere. Derimot er beviset både langt og komplisert, og så krevende at kun noen få matematikere er i stand til å forstå det fullt ut.

[rediger] Litteratur

  • Sing, Simon:  Fermats siste sats - historien om gåten som forfulgte verdens skarpeste hjerner i 358 år. Oslo, Aschehoug. (1998) ISBN 82-03-20840-1

[rediger] Eksterne lenker

Our "Network":

Project Gutenberg
https://gutenberg.classicistranieri.com

Encyclopaedia Britannica 1911
https://encyclopaediabritannica.classicistranieri.com

Librivox Audiobooks
https://librivox.classicistranieri.com

Linux Distributions
https://old.classicistranieri.com

Magnatune (MP3 Music)
https://magnatune.classicistranieri.com

Static Wikipedia (June 2008)
https://wikipedia.classicistranieri.com

Static Wikipedia (March 2008)
https://wikipedia2007.classicistranieri.com/mar2008/

Static Wikipedia (2007)
https://wikipedia2007.classicistranieri.com

Static Wikipedia (2006)
https://wikipedia2006.classicistranieri.com

Liber Liber
https://liberliber.classicistranieri.com

ZIM Files for Kiwix
https://zim.classicistranieri.com


Other Websites:

Bach - Goldberg Variations
https://www.goldbergvariations.org

Lazarillo de Tormes
https://www.lazarillodetormes.org

Madame Bovary
https://www.madamebovary.org

Il Fu Mattia Pascal
https://www.mattiapascal.it

The Voice in the Desert
https://www.thevoiceinthedesert.org

Confessione d'un amore fascista
https://www.amorefascista.it

Malinverno
https://www.malinverno.org

Debito formativo
https://www.debitoformativo.it

Adina Spire
https://www.adinaspire.com