Oligarki

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Oligarki (fra gresk ὀλιγαρχία (oligarkhía), «fåmannsvelde», av ὀλίγος (olígos), «få» og αρχία (arkhía), «styre») er en styreform hvor den politiske makten er samlet hos en liten gruppe mennesker, såkalte oligarker. Makten ligger som oftest hos den eller de mektigste, utifra rikdom, familierelasjoner, militær styrke, politisk innflytelse og/eller lignende. Visse politiske teoretikere har påstått at alle politiske styrer til en viss grad er et oligarki, uansett hva slags politisk styreform en nasjon har.

Et oligariki er som oftest styrt av et fåtall mektige familier hvor deres barn blir oppdratt som arvinger av denne makten. I kontrast til aristokrati («styrt av de beste») behøver ikke makten i et oligarki å bli styrt offentlig, men fungerer ofte som et økonomisk styre bak «tronen». I et demokrati blir dette et alvorlig problem ettersom oligarkiet – i motsetning til politikerne – ikke er valgt av folket.

Mange europeiske kongedømmer begynte som et oligarki, hvor familiene med makten bestemte hvem som skulle innsettes som konger, biskoper og lignende.

Et vanlig moderne eksempel på et oligarki er når en nasjon styres av en militærjunta.

[rediger] Oligarker i nyere tid

Vladimir Putin forsøker å redusere makten til oligarkene

Da Boris Jeltsin overtok makten i Russland lot han en del oligarker kjøpe store deler av statens eiendommer for en slikk og ingenting. Disse bygde seg opp enorme formuer på bekostning av den vanlige befolkning. Det var viktig for oligarkene å ha Boris Jeltsin i førersetet i Russland, derfor sørget de for at han vant valget i 1996. Vladimir Putin har etter at han ble valgt til president forsøkt å redusere makten til oligarkene noe.

[rediger] Eksterne lenker

NUPI om oligarker og krisen i Russland på 1990 tallet.

[rediger] Se også

• Meritokrati

Denne politikkrelaterte artikkelen er dessverre veldig kort. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.