Stortingsvalg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppnå en høyere standard. Du kan hjelpe Wikipedia med å forbedre den.

Denne artikkelen inngår i serien Norsk politikk

Kongen Stortinget Presidenten

Statsministeren Statsrådet Regjeringen

Kommuner Fylkeskommuner

Stortingsvalg Politiske partier Grunnloven

I Norge er det Stortingsvalg hvert fjerde år. Alle norske borgere som er fylt 18 år innen valgåret, har stemmerett. Forrige stortingsvalg var 12. september 2005.

[rediger] Valgkretsene

Norge er delt inn i 19 fylker, og hvert fylke utgjør et valgdistrikt ved stortingsvalg. Hvert fylke har et bestemt antall representanter basert på folketallet og arealet til fylket, slik at en kvadratkilometer teller like mye som 1,8 innbyggere. I tillegg får hvert fylke ett utjevningsmandat. Denne regelen er blitt kritisert fordi den enkelte stemme i enkelte tynt befolkede fylker teller mer enn en enkelt stemme i tettere befolkede fylker. Andre igjen hevder at det er riktig at fylker som er tynt befolket og langt unna maktsentrum i Oslo skal være bedre representert på Stortinget. I de senere valgene har en stemme i Finnmark talt dobbelt så mye som en stemme i Akershus eller Oslo.

[rediger] Mandatfordeling

Stemmene telles opp i de enkelte fylkene, og fordeler fylkets mandater i Stortinget til de ulike partiene utfra valgresultatet i det enkelte fylket. Når så er gjort blir utjevningsmandater fordelt til de partiene som er blitt underrepresentert på mandatfordelingen i forhold til prosentvis oppslutning på landsbasis. For å bli tatt med i fordelingen av utjevningsmandater må et parti havne over sperregrensen for utjevningsmandater. Det vil si at de må få over fire prosent oppslutning på landsbasis. Ordningen med utjevningsmandater ble innført i 1989.

For å klargjøre dette ytterligere kan vi se på Stortingsvalget i 2001, hvor Venstre fikk 3,9 % oppslutning på landsbasis og havnet dermed under sperregrensen. Partiet fikk inn to representanter fra to ulike fylker, men fikk ikke ta del i utjevningsmandatene. Således hadde partiet bare 2 av 165 stortingsrepresentanter (1,2 % av representantene). Hadde partiet kommet over sperregrensen ville de fått ca. 4 ekstra stortingsrepresentanter.

[rediger] Mandatfordeling fylkesvis

De ulike fylkene hadde denne fordelingen av stortingsrepresentanter etter valget i 2001 (totalt 165; tallene inkluderer de åtte utjevningsmandatene):

Av de åtte utjevningsmandatene er 3 fra Akershus, 1 fra Oslo, 1 fra Vestfold, 1 fra Rogaland og 2 fra Hordaland.

Etter valget i 2005 skal Stortinget utvides med 4 mandater, til 169. Det blir 150 «vanlige» mandater i tillegg til ett utjevningsmandat fra hvert fylke. Mandatene vil bli fordelt slik (inkludert utjevningsmandatene):

Etter ny valglov skal stortingsmandatene hvert åttende år fordeles på nytt på valgdistriktene. Kommunal- og regionaldepartementet har foretatt denne fordelingen for valgene i 2005 og 2009.

[rediger] Fordeling av «vanlige» mandater

For å fordele representantene i hvert fylke deler man først antall stemmer på hvert parti med 1,4, deretter på 3, 5, 7, 9, 11, osv. De største tallene gir et mandat.

[rediger] Eksempel

Den greieste måten å forklare fordelingen på er ved et eksempel. Hedmark har åtte vanlige mandater. Dette er antall stemmer de åtte største partiene i Hedmark fikk i stortingsvalget 2001, til høyre står resultatet hvis vi deller antall stemmer med 1,4, 3, 5, 7 og 9.

De åtte største tallene står med fet skrift. Vi ser at Arbeiderpartiet har tre av de største tallene, så Arbeiderpartiet får tre mandater fra Hedmark. (Hedmark, som kalles «det røde fylket» er tradisjonelt et av Arbeiderpartiets sterkeste fylker). Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har et av de største åtte tallene hver, så de får et mandat hver. Mandatet til det minste tallet som slipper gjennom (her 5899,3 til Kristelig Folkeparti) kalles for «sistemandatet». Hvis det noen gang skulle bli uavgjort i kampen om sistemandatet avgjøres dette ved loddtrekning.

[rediger] Mandatfordelingen etter parti

Partifordelingen på Stortinget 2005–09. Tall i parentes viser endring fra forrige periode:

Merk: Uavhengig refererer til Jan Simonsen og Ursula Evje som ble valgt inn for Fremskrittspartiet, men som siden forlot partiet.

[rediger] Se også

• Valgordning i Norge
• Stortingsvalget 2001
• Stortingsvalget 2005

[rediger] Eksterne lenker

• valg.no - Offisiell informasjon fra Kommunal- og regionaldepartementet

• Fordeling av stortingsmandatene på fylkene