Maximilian I av det tysk-romerske rike

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Maximilian I av Habsburg (født 22. mars 1459 i Wien, død 12. januar 1519 i Wels, Oberösterreich) var keiser av det tysk-romerske rike. Han ble kalt «den siste ridder».

Han var sønn av keiser Fredrik III. I 1477 giftet han seg med datteren og arvingen av hertug Karl den dristige av Burgund, Maria av Burgund. Gjennom dette ekteskapet fikk Maximilian gjennom sin kone ved svigerfarens død i 1479 Nederlandene og Franche-Comté, mens Frankrike tok kontroll over det egentlige Burgund.

1486 ble Maximilian valgt til konge av romerne (tysk konge) ved siden av sin keiserlige far, og da denne døde syv år senere ble han enekonge. I det følgende året marsjerte Frankrike inn i Italia, noe som førte til de langvarige italienske kriger som først etter Maximilians død ble løst til gunst for riket.

Av hans forsøk på å reformere det hellige romerske riket, ble særlig inndelingen i rikskretser av varig betydning.

Maximilian ble i 1518 kronet som romersk keiser.

For å redusere det voksende trykket mot det tysk-romerske rike fra herskerne av Frankrike, Polen, Ungarn. Böhmen og Russland, møttes Maximilian med Vladislav av Bøhmen og Ungarn og Sigismund I av Polen i Wien. De ekteskapsforbindelser som er ble arrangert bragte Habsburgerne et tiår senere den ungarske og bøhmiske kronen. Maximilians etterfølger som keiser var hans sønnesønn Karl V, da hans sønn, Karl Vs far, Filip I av Kastilia var død allerede i 1506. Til oppdrager for sitt barnebarn og regent over Nederlandene hadde keiseren utsett sin datter Margarete av Østerrike, som fylte denne oppgaven med sikkert instinkt.

Hans gravmonument i hoffkirken i Innsbruck ble aldri ferdigstilt.

Maximilian gjorde mye for å fremme åndslivet i sitt riket, han var en stor kunstelsker og gikk inn for humanismen. Han utga selv poetiske verker, som Theuerdank som allegoriserte hans brudekonkurranser, den ufullendte Weißkunig som omhandlet hans gjerninger frem til 1513 og den kun planlagte Freydal om hans turneringer.

I 1512 kom han i forbindelse med Albrecht Dürer, og gav den store renessansemaleren en årlig pensjon.

[rediger] Familie og etterkommere

Maximilian giftet seg 19. august 1477 i Gent med arvehertuginne Maria av Burgund (1457-1482). De hadde barna:

• Filip I av Castilla, (1478-1506) - gift med Johanna av Castilla, dermed konge av Spania
• Margarete av Østerrike, (1480-1533) - gift med Don Johann, prins av Aragon

Han ble gift på nytt 16. mars 1494 i Hall i Tirol med prinsesse Bianca Maria Sforza (1472-1510), som ved hans side ble romersk keiserinne. De hadde ingen barn.

[rediger] Litteratur

• Bernd Schneidmüller/Stefan Weinfurter (Hrsg.): Die deutschen Herrscher des Mittelalters, Historische Porträts von Heinrich I. bis Maximilian I., Verlag C.H. Beck : München 2003

[rediger] Eksterne lenker

• Biografi på historiker.de (tysk)

Forgjenger:  Fredrik III

Konge av Tyskland og tysk-romersk keiser (1508–1519)

Etterfølger:  Karl V