HIV - AIDS i Afrika

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Artikkelen inngår i serien om

Afrika

Kultur

Verdensarven i Afrika

Helse og miljø

HIV og AIDS

Innhold

1 Begynnelse
2 Situasjonen i dag
3 Bakgrunn
- 3.1 Bruk av kondom
- 3.2 Myndighetenes innsats
4 Arbeid mot HIV/AIDS
5 HIV - AIDS i Sør-Afrika
6 Kilder

[rediger] Begynnelse

En utbredt teori går ut på at HIV opprinnelig kommer fra Vest-Afrika (Aase 2004). Afrika har derfor en lang historie med viruset og den påfølgende sykdomen AIDS. AIDS ble først diagnostisert i 1981, og HIV identifisert i 1984. Siden ble sykdomen i Afrika først oppdaget i Uganda på begynnelsen av 1980-tallet, der den allerede i 1986 ble erklært som en nasjonal katastrofe. (Aase 2004). Siden da har mer enn 20 millioner mennesker dødd av sykdomen (UNAIDS 2002), over 75% av desse er afrikanere (UNAIDS 2003a). Bare i 2003 drepte AIDS 2,3 millioner mennesker i Afrika sør for Sahara (ASS) (UNAIDS 2003b). Dette er i sterk kontrast til de 25 000 ofrene fra høyinntektsland som døde av sykdomen frem til 2002 (Piot 2002).

[rediger] Situasjonen i dag

I den siste oppdateringen om AIDS-situasjonen i verden, estimerer UNAIDS (2003) at av ca.40 millioner HIV-smittede barn og voksne i 2003 kommer 25–28,2 millioner fra Afrika sør for Sahara. Dette gir en voksen HIV-smitteprevalens på 7,5–8,5%, mens i resten av verden er det bare karibien med 1,9–3,1% som har over 1% smittet voksen befolkning. Hvert år vokser tallet på smittede, bare i 2003 regner en med at 3,2 millionar ble smittet.

Som man kan se av figuren, er det i det sørlige Afrika at situasjonen er verst. I denne delen har det eksplodert de siste 5-10 årene. Det er også utelukkende i land i det sørlige Afrika at mer enn 20% av befolkningen er smittet, noe en kan se fra tabell 1. I Botswana er mer en hver tredje voksen smittet. Siden HIV-smitte nesten alltid fører til død innen 10 år uten behandling, er det ikke vanskelig å skjønne at det er ventet at innbyggertallet innen få år vil begynne å falle (UN 2003). For storparten av Afrika er heldigvis ikke situasjonen så alvorlig (Aase 2004), og for Afrika samlet sett vil AIDS «bare» dempe folkeveksten. Det er følgelig ventet at befolkningen i Afrika sør for Sahara kommer til å være 21% lavere i 2025 enn den ville ha vært uten AIDS (UN 2003). Skillet mellom den sørlige delen og resten av Afrika er ikke et økonomisk skille, man kan ikke sette noen direkte sammenheng mellom bedre økonomi og mer HIV-prevalens. Det er derimot andre skiller som kommer frem.

Det er stor forskjell mellom det muslimske Nord-Afrika (0,1% HIV-prevalens) og Afrika sør for Shara (7,5–8,5% HIV-prevalens). Et liknende skille er det i Sudan mellom det muslimske nord og det kristne sør. Undersøkelser i Senegal og Elfenbenskysten har også vist at det er liknende ulikheter mellom muslimske og ikke-muslimske befolkninger. (Aase 2004). En av grunnene til dette skal være at omskjering av menn, som er vanlig innenfor muslimsk kultur, hindrar HIV-smitte. Dette er imidlertidig omstridt (Johwa 2003, Quinn m. fl. 2000, Shelton 2002). Det er sannsynlig at også kulturen/religionen i seg selv har betydning, noe som betyr at islamsk kultur har sterkere sanksjoner mot utenomekteskaplig sex.

Det er vanskelig å se noe skille mellom urbane og rurale områder, dette varierer mye fra land til land. UNAIDS (2002) sine undersøkelser av kvinner som kommer på svangerskapskontroll viser f.eks. at i Lesotho er det mye større HIV-prevalens blant urbane gravide (42,2%) enn blant rurale (19%), men i DR Kongo er derimot situasjonen omvendt (4,1% og 8,5%), og i Sør-Afrika er det nesten ingen forskjell (24,3% og 22,9%). Den samme rapporten viser også at den gruppen som klart utmerker seg er prostituerte. HIV-prevalens for urbane kvinnelige prostituerte ligger langt over landsgjennomsnittet som oftest er fra 10-40% og helt opp mot 86% i Zimbabwe.

Land	HIV-prevalens voksne, 2001
Botswana	38,8%
Zimbabwe	33,7%
Swaziland	33,4%
Lesotho	31,0%
Namibia	22,5%
Zambia	21,5%
Sør-Afrika	20,1%

Tabell 1: Land med over 20% HIV-smittet voksen befolkning, 2001. Fra UNAIDS 2002.

[rediger] Bakgrunn

Hva er så bakgrunnen for at akkurat Afrika sør for Sahara har så stor HIV-prevalens? Svaret her er sammensatt. Det er f.eks. sannsynlig at HIV kommer fra Afrika og i mange år ble spredd uten at man kjente til viruset. I tillegg kommer det av at Afrika er et fattig kontinent der de ulike landene ikke har de samme ressursene å sette inn når man først vet om sykdomen, hverken menneskelige (og intellektuelle) eller økonomiske. Dette er likevel ikke de grunnene som Caldwell (2000) er opptatt av. I sin «Rethinking the African AIDS Epidemic» nevner han seks viktige faktorer som bidrar til epidemien: (1) mye sex utenfor ekteskapet; (2) mye prostitusjon p.g.a. mangel på koner eller seksuelt tilgjengelige koner, mobil befolkning (f.eks. arbeidsmigrasjon) og overskudd av menn i urbane områder; (3) mange andre seksuelt overførbare sykdommer som resultat, noe som fører til større sjanse for å bli smittet; (4) at de seksuelt overførbare sykdommene ikke blir behandlet p.g.a. fattigdom og verdens dårligste helsesystem; (5) lite bruk av kondom, t.o.m. innenfor kommersiell sex; og til slutt (6) lite praktisering av mannlig omskjæring (Caldwell 2000:120).

Den kulturelle bakgrunnen for dette skal være «men's perceived need for sexual relations with more than one woman [...] implied by the centrality of polygyny as a social institution» og «women's limited control over their sexual activity» (Caldwell 2000:119). Den afrikanske kulturen skal ha større rom for utanomekteskaplig sex selv om dette ikke er velsignet av, men heller tonet ned av kirken. Polygami i seg selv er en faktor ettersom det fører til sex med flere partnere, og flere enn 40% av kvinnene i Vest- og Sentral-Afrika kommer til å være i et slikt ekteskap i løpet av livet sitt (Caldwell 2000:125). I Malawi har en tradisjoner i forbindelse med overgangsritualer der unge jenter blir innviet til voksentilværelsen bl.a. gjennom sex med såkalte hyener, som er eldre menn. Det er også flere eksempel på myter som er «direkte HIV-smittende», en av de vanligste er den om at sex med en jomfru helbreder sykdomen. (Aase 2004).

Sex og dermed AIDS er også emner det ikke blir snakket åpent om, det er mye overtro i forbindelse med sykdomen. Problemet er bra illustrert av erfaringer i Sør-Afrika der mødre som kom med døtrene sine til klinikker for familieplanlegging for å få informasjon om AIDS ikke hadde forklart døtrene sine hvorfor, og i enkelte tilfeller ikke klarte å forklare dette til klinikken heller. (Caldwell 2000). I en nigeriansk undersøkelse fant man at de fleste mente at AIDS er annerledes enn andre sykdomar mye p.g.a. at den «was caused by malevolent forces or was a divine punishment» (Caldwell 2000:125). Dette kan settes i sammenheng med et generelt deterministisk livssyn, der døden er forutbestemt (Caldwell 2000): er det av AIDS man skal dø så er det ikke så mye man kan gjøra med det.

[rediger] Bruk av kondom

Kondomer blir i dag regnet som det fremste våpenet i kampen mot AIDS og andre kjønnssykdommer. I en region der 40% av befolkningen er kristne (Martin 2002, Adherents.com 2004) er det derfor mange som mener det er spesielt farlig når den katolske kirken forbyr bruk av kondom. Erkebiskopen av Nairobi meiner f.eks. at kondomer fremmer spredningen av HIV. Et av argumentene til de katolske kondommotstanderne er at fremming av kondombruk gir et inntrykk av at seksualitet utenfor ekteskapet er ufarleg dersom man bruker kondom, og at dette leder til økt risikoadferd. Avhengig om det blir brukt riktig er kondomer 80-98 % sikre, og kirken ser derfor en strengere seksualmoral som det beste verkemiddelet. Den katolske kirken er også beskyldt for å drive det man kan kalle anti-opplysningskampanjer. Det skal finnes eksempeler på prester som påstår at kondomer er belagt med HIV-viruset (Gould 2003, BBC 2003). Afrika er det kontinentet med klart høyest HIV-prevalens og klart lavest bruk av kondom (1,3% (tall fra 1999, prosent gifte kvinner i fruktbar alder som bruker kondom)) (UN 2004). Det blir hevdet at den katolske kirken er et av de største hindrene i kampanjen for bruk av kondomer. Samtidig er det i land i det sørlige Afrika, der den katolske kirken står svakt, at HIV-prevalensen er høyest; i f.eks. Uganda, der kirken er sterkere, har HIV-prevalensen gått nedover de seneste årene. I Sør-Afrika har de katolske biskopene tillatt at gifte par bruker kondom om den ene er HIV-smittet.

[rediger] Myndighetenes innsats

De hardt ramma befolkningene har heller ikke lagt press på myndighetene for å prioritere kamp mot AIDS. Dette er kanskje p.g.a. frykten for å snakke om AIDS, og særlig frykten for selv å innrømme å være HIV-smittet. Slik kan også myndigheter frykte for å «snakke» om HIV/AIDS fordi de er redde for å få mer negativ enn positiv oppmerksomhet. (Caldwell 2000). Selv med innsats fra myndigheitenes side vil landene i Afrika sør for Sahara være hindret av de samme problemene som hindrer de innenfor annen utvikling også, nemlig korrupsjon, fattigdom, dårlig infrastruktur og et veldig dårlig helsevesen.

[rediger] Arbeid mot HIV/AIDS

Utviklingen og tilstanden er ikke lik i hele Afrika, og det er lyspunkter. Myndighetene i Senegal og spesielt Uganda har tatt sykdomen alvorlig og kan vise til gode resultater. I Uganda har f.erk. HIV-prevalens for gravide kvinner i Kampala gått ned fra en topp på 30% til 8% i 2002, samtidig som nivået er forholdsvis stabilt i andre afrikanske byer. Liknende endringer ser man rundt om i Uganda og tosifret prevalens har blitt sjelden. (UNAIDS 2003b). På den andre siden så er det slik at Uganda allerede har mistet 10% av befolkningen og 5% er fremdeles smittet (Caldwell 2000). Akkurat som Uganda var Senegal raske til å reagere og har klart å holda HIV-prevalens under 1%. Det er også et av få land i Afrika sør for Sahara som har betydlige ordninger for behandling av HIV-smittede med medisiner som hindrer at HIV går over i AIDS, såkalt antiretroviral terapi (UNAIDS 2003a).

For Afrika sør for Sahara totalt sett ser det derimot ikke ut til at epidemien er på tilbakegang (UNAIDS 2003b). Samtidig har innsatsen mot AIDS aldri vært større, og ettersom virkningene av epidemien blir tydelige, og folk får erfaring med bruk av kondom, kan man håpe at epidemien går mot en knekk de nærmeste årene, både i det sørlige Afrika og resten av verden. Oppmerksamheten epidemien fikk i Sør-Afrika under siste valg er et godt tegn på at AIDS blir tatt alvorlig. Det er også håp for at flere afrikanere kan dra nytte av antiretroviral terapi som kan dempe effekten av epidemien. Særlig medisin for å hindre smitte fra mor til barn ved fødsel er i denne sammenhengen viktig. Til slutt kan man håpe på at forsøk med vaksiner i f.eks. Malawi (Banda 2004) vil bære frukter i fremtiden.

Inntil da vil det viktigste arbeidet handle om å hindre spredning av HIV, med kondom som det viktigste våpenet. For å få folk til å bruke kondom må man endre holdningene til sex og kondombruk, og innrømme hvor stort omfang epidemien har. Når f.eks. ungdom er svært utsatt for å bli smittet fra sex, må både foreldre, kirkelige organisasjoner og offentlige myndigheter innse at også denne gruppen trenger kunnskap om og tilgang til kondomer.

[rediger] HIV - AIDS i Sør-Afrika

Som man kan se av tabellen er Sør-Afrika et av de hardest HIV - AIDS rammede landene i verden. UNAIDS har estimert at 5 millionar mennesker, d.v.s. 20,1% av befolkningen hadde sykdomen på slutten av 2001. Bare i 2001 har rundt 360 000 innbyggere dødd av sykdomen, og 660 000 barn var hjemløse p.g.a. at forsørgerne hadde dødd av AIDS (UNAIDS 2002).

Selv om Sør-Afrika er et av de bedre stilte landene i Afrika sør for Sahara (ASS) har den største oppmerksomheten som landet har fått i forbindelse med kampen mot sykdommen vært negativ. Den nå gjenvalgte president Thabo Mbeki støttet en liten gruppe forskere som benekter sammenhengen mellom HIV og AIDS. Dette førte til at AIDS ikke ble prioritert. I det siste har han og regjeringen hans gått tilbake på dette (Kingston 2004, Aase 2004), og i 2003 ble det vedtatt ordninger for antiretroviral terapi av HIV-smittede. Likevel har ikke ordningen begynt før i år, men presidenten regner med at 53 000 HIV-smittede (av over 5 millionar (UNAIDS 2002)) vil få behandling innan Mars 2005 (Freeman 2004). Samtidig har «The Global Fund to Fight Aids, TB and Malaria» truet med å trekke tilbake støtten til den sør-afrikanske regjeringen fordi støtten ikke har blitt tatt i bruk (SABCNews.com 2004). I dag er regjeringen også med på et initiativ for å utvikle HIV-vaksine (Allafrica.com 2004).

Selv om innsatsen fra sentralregjeringen har vært dårlig har mange provinsregjeringer satset effektivt (Aase 2004:10). Det ser også ut til at andelen smittede tenåringar er på vei ned og andelen HIV-smittede gravide kvinner under 20 år har gått ned fra 20% til 15%. Likevel er det estimert at den forventa levetiden kommer til å falle fra 61,8 år i 1995 til 41,5 år i 2005-2010, og at 15,9 millioner flere dør i perioden 1995-2025 enn om man hadde vært utan AIDS. (UN 2003).

[rediger] Kilder

Aase, Asbjørn (2004): HIV/AIDS i Afrika – med case fra Malawi. Ikke tilgjenglig utenfor NTNU.

Adherents.com (2004): Adherents.com - Religion by Location.

http://www.adherents.com/adhloc/AdherCom1stWhere.html#2 Hentet 18.05.2004.

Allafrica.com (2004): SA Vaccine Development Gets Shot in the Arm. Av Veronica Mohapeloa. 18. mai 2004.

http://allafrica.com/stories/200405180637.html Hentet 19.05.2004.

Aryeete-Attoh, S (1997a): Geography of Sub-Saharan Africa. 1997: Prentice Hall.

Aryeete-Attoh, S (1997b): Urban Geography of Sub-Saharan Africa. I Aryeete-Attoh (1997a). Side 182–222.

Banda, Mabvuto (2004): HIV vaccine on test in Malawi. Nation Online.

http://www.nationmalawi.com/articles.asp?articleID=7857 Hentet 19.05.2004.

BBC (2003): Vatican in HIV condom row. I BBC NEWS World edition. BBC 2003.

http://news.bbc.co.uk/2/hi/health/3176982.stm Hentet 19.05.2004.

Caldwell, J.C (2000): Rethinking the African AIDS Epidemic. Population and Development Review 26(1), 2000, side 117–135.

Freeman, Candace (2004): 53 000 On ARV Treatment By 2005, Pledges Mbeki. 21. mai 2004. Allafrica.com.

http://allafrica.com/stories/200405210476.html Hentet 25.05.2004.

Gould, Peter (2003): The Vatican's condom challenge. I BBC NEWS World edition. BBC 2003.

http://news.bbc.co.uk/2/hi/europe/3237358.stm Hentet 19.05.2004

Johwa, Wilson (2003): Male Circumcision, HIV's Missing Link? Interpress News Agency.

http://www.ipsnews.net/interna.asp?idnews=20449 Hentet 18.05.2004.

Kingston, Tim (2004): South Africa's AIDS activism -- Treatment with a democratic edge. I San Francisco Chronicle. 28. april 2004.

http://www.sfgate.com/cgi-bin/article.cgi?file=/chronicle/archive/2004/04/28/EDGNF6BJ191.DTL Hentet 19.05.2004.

Martin, David (2002): Africa: A Mission Accomplished? I Books & Culture, a Christian Review. Vol. 8, Nr. 6, S. 11.

http://www.christianitytoday.com/bc/2002/006/3.11.html Hentet 18.05.2004.

Oliver, Murray (2003): Pope John Paul II and Africa. I CTV News.

http://www.ctv.ca/servlet/ArticleNews/story/CTVNews/1067452296560_5/?hub=Specials Hentet 19.05.2004.

Oppong, J (1997): Medical Geography of Sub-Saharan Africa. I Aryeete-Attoh (1997a). Side 147–181.

Piot, Peter (2002): Speech by Dr. Peter Piot, Executive Director of UNAIDS at the XIV International Conference on AIDS, Barcelona, 7-12 July 2002: Cost of Drugs. Genève: Joint United Nations Programme on HIV/AIDS (UNAIDS) 2002.
http://www.unaids.org/en/media/audiovisual.asp Hentet 14.05.2004.

SABCNews.com (2004): Global Fund threatens to withdraw funding for Aids. 22. mai 2004.

http://www.sabcnews.com/south_africa/general/0,2172,80298,00.html Hentet 25.05.2004.

Quinn, Thomas C., Maria J. Wawer & Nelson K. Sewankambo (2000): A Study in Rural Uganda of Heterosexual Transmission of Human Immunodeficiency Virus. I The New England Journal of Medicine. Vol. 343, Nr. 5, 3 august 2000.

http://www.cirp.org/library/disease/HIV/quinn1/ Hentet 18.05.2004.

Seljeflot, S.B (1999): Migration and Human Development: A Case Study of Female Migration to Accra, Ghana. Bulletin of the Ghana Geographical Association. Nr 21, 1999. Side. 157–165.

Shelton, James D. (2002): "Pearl" for the week of June 20, 2002. Male Circumcision and National HIV Infection Rates. Baltimore: United States Agency for International Development. 20. juni 2002.
http://www.infoforhealth.org/pearls/2002/06-20.shtml Hentet 18.05.2004