Eivind Groven

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Eivind Groven (født 1901, død 1977) var komponist, musikkforsker og spellemann.

Innhold 1 Barndom og oppvekst 2 Ekteskap og familieliv 3 1930-årene 4 Kompositorisk arbeid 5 Reinstemningsautomaten 6 Senere år 7 Verker 8 Ekstern lenke

[rediger] Barndom og oppvekst

Groven ble født på garden Groven, Gøytilsgrend i Lårdal, den 8. oktober 1901. Han var den yngste av fem brødre, sønner av skolelæreren og gardbrukeren Olav Åsmundsson Gøytil (1865-1947) og Aslaug Rikardsdotter (født Berge, 1863-1946). Fra begge foreldrene tok Groven i arv en allsidig folkemusikalsk tradisjon som strakte seg mange generasjoner bakover. Bestefaren, Rikard Aslaksson Berge (1815-1901) var svært kulturbevisst, og samlet en stor mengde folkeviser og religiøse folketoner, som gikk i arv til døtrene hans, Ingebjørg, Sigrid og Aslaug. På Berge, som ligger i Rauland, var også Myllarguten innom, og mye viktig myllartradisjon kom til å gå videre til Eivind Groven gjennom morens brødre Olav og Aslak Berge. Morsætta, Bergsingane, som de ble kalt, var en vid slekt som teller mange kunstnere: spelemannen Håvard Gibøen, konservatoren og folkeminnegranskeren Rikard Berge, forfatterne Tarjei Vesaas og Aslaug Vaa, og billedhuggeren Dyre Vaa. De siste tre er tremenninger av Eivind Groven.

Både farens og morens brødre spilte hardingfele, og både Eivind og den eldre broren Olav Groven (1895-1928) kom til å bli dyktige spelemenn. De tre andre brødrene på Groven, Åsmund, Rikard og Sverre, bragte musikken videre på sitt vis. Åsmund og Sverre kunne også spille fele, mens Rikard helst trallet slåttene. Eivind Groven begynte å dikte egne slåttemotiver ganske tidlig, og alle var trygge på at han med tida ville bli en god spelemann. Han hadde også et godt hode for matematikk og hoderegning, og lærte seg snart å lese og skrive noter. Ettersom han ble eldre og tok til å fare på kappleiker, begynte han å skrive ned slåttene han hadde lært, og noterte også en del slåtter på øret. Disse nedskriftene kom til å bli basis for en del av det store sjubindsverket "Norsk folkemusikk", eller Hardingfeleverket

[rediger] Ekteskap og familieliv

Groven tok lærerutdannelse på Notodden fra 1920 til 1923, og her møtte han Ragna Hagen, som han giftet seg med i 1925. Ragna var søster av Ingeborg Refling Hagen. På samme tid begynte han å komponere romanser og klaverstykker, samtidig som han fortsatte å dikte slåtter. Fram til 1925 underviste han som lærer i Heddal, men sa fra seg stillingen for musikkens skyld. To av brødrene hans, Sverre og Åsmund, var også lærere i Heddal. Sverre Groven er far til munnspilleren Sigmund Groven. Våren 1925 studerte han ved musikkonservatoriet i Oslo, før han giftet seg samme sommer, 18. juni, i Tangen Kirke. De fikk fire barn: Aslaug Johanne, f. 27. april 1926, Tone Alis f. 9. januar 1930, Dagne f. 19. september 1940 og Gudmund Groven, f. 9.10 1945.

Da han og Ragna flyttet til Oslo i 1925, fikk de lov til å bygge hus på Ingeborg Refling Hagens eiendom "Nordjordet". Samtidig sørget Ingeborg for at Groven fikk tekster å arbeide med, og satte ham i gang med å skrive scenemusikk til en oppførelse av Hans E. Kincks skuespill "Bryllupet i Genua", som ble oppført i Oslo høsten samme år. Groven kom etterhvert til å komponere mye musikk til dikterne Hans E. Kinck, Ingeborg Refling Hagen og Henrik Wergeland. Han debuterte som komponist i november 1926.

[rediger] 1930-årene

Parallelt med det kompositoriske arbeidet fortsatte Groven å jobbe med folkemusikk. I 1927 ga han ut en liten avhandling om naturskalaen, og beviste der de tonale lovene som var basert på seljefløyta, som gjalt for folkemusikken. Samtidig arbeidet han på klaververket "Marihand", basert på Ingeborg Refling Hagens roman av samme navn. Dette verket ble urframført i 1928. Fra 1931 var Eivind Groven konsulent for den ukentlige folkemusikksendingen i Norsk Rikskringkasting, programposten "Folkemusikkhalvtimen", som var til stor glede for bygdene, og til ergrelse for det urbane Oslo. Tidlig på 1930-tallet førte dette til en rekke heftige debatter i dagspressen. På grunn av dette initativet ble etterhvert mange av landets beste spelemenn bevart for ettertida, først på lakkplater, senere på lydbånd. Groven arbeidet med dette til 1946, med et avbrekk under krigen.

I 1932 tok han initiativet til "hardingfeletrioen", som eksperimenterte med arrangert folkemusikk. De to andre i denne trioen var Sigbjørn Bernhoft Osa og Alfred Maurstad. Groven var dermed en av de første som komponerte harmonisk med utgangspunkt i hardingfelas klanger, for flere hardingfeler. Imens arbeidet han med korverket "Brudgommen" basert på er av Ingeborg Refling Hagens romaner. Dette ble framført med stor suksess i 1933. Samme år fikk han også opp "Mot Ballade", skrevet over en novelle av Hans E. Kinck. Hans første symfoni, kalt "innover viddene", var ferdig i 1937. Hovedtemaet herfra var i mange år kjenningssignalet for Norsk Rikskringkasting. Groven sto også ansvarlig for pausesignalet, et beslektet motiv som skrev seg fra en lokk han hadde hørt i Telemark da han var gutt.

[rediger] Kompositorisk arbeid

Groven baserte hele sitt musikalske stoff på folkemusikken, både klangmessig, motivmessig og i formoppbygningen. Dette gjorde han helt konsekvent. Han er til nå den eneste tradisjonsspelemannen som er blitt symfoniker. Dette skaffet ham en del problemer med musikk-kritikere som var oppdratt i en klassisk tradisjon, og som ikke kunne akseptere et brudd med klassisk form. Groven mestret allikevel å kombinere slåtteformene fra Telemark med klassisk sonatesatsform. Et av hans store klassiske forbilder har nok vært Beethoven. Han ble tildelt statens komponistgasje i 1940, ikke lenge før okkupasjonen. Under krigen skrev han sin andre symfoni, kalt "Midnattstimen".

[rediger] Reinstemningsautomaten

Mot slutten av 1930-tallet begynte Eivind Groven å ta opp igjen en interesse han hadde hatt siden barndommen: problemet med reinstemming. Han kom fra et musikkmiljø der renhet ble målt ut fra naturtoner, og mente at tolvtonetempereringen, som hadde dominert tonaliteten siden 1700-tallet, var et dårlig kompromiss. Fra da av og langt inn i krigsårene eksperimenterte han stadig, med mange avbrudd, til han endelig kom fram til Det Reinstemte Orglet i 1952. En renstemningsautomat hadde da stått klar alt i 1947. Han fikk også gitt boka "Temperering og renstemming" i 1948. Med disse redskapene kunne han realisere en gammel drøm om å harmonisere folketoner med irregulære tonetrinn, og dessuten spille helt rent på et tasteinstrument. Orglet kom til å stå i Trefoldighetskirken noen år, og ble deretter satt i Fagerborg Kirke. Da nobelprisvinneren Albert Schweitzer kom til Oslo for å motta Nobels fredspris i 1954, var han oppsatt på å få prøve dette orglet, og erklærte at Groven måtte konstruere et stort orgel med mange stemmer.

Fra 1958 ble Groven medredaktør i det store verket "Norsk folkemusikk", som var planlagt å inneholde slåttenedskrifter fra hele Hardingfeleområdet. Medredaktørene var spelemennene og samlerne Truls Ørpen fra Krødsherad og Arne Bjørndal fra Bergen. Verket tok imidlertid så lang tid at det ikke lå ferdig redigert og utgitt før i 1981, ved Sven Nyhus og Reidar Sevåg.

[rediger] Senere år

I 1960 døde Ragna, og mot slutten av 1961 giftet han seg opp igjen med Signe Taraldlien fra Fyresdal 1901-1997. I løpet av samme tiår gjorde han ferdig et renstemt elektronorgel, og korverket Draumkvedet. Fra 1964 ble han rammet av Parkinsons sykdom, og dette gjorde arbeidet hans vanskeligere. Han komponerte musikk og arbeidet med "hardingfeleverket" så lenge det var krefter til overs.

I 1971 fikk Groven reist et eget hus på "Nordjordet", etterhvert kjent som Eivind Grovens Orgelhus eller "Ekebergkatedralen", som skulle gi plass til orglene han hadde fått konstruert. Her er det mulig å få demonstrert renstemningsautomaten, og høre det renstemte orglet (se ekstern lenke). De siste årene er systemet omformatert til moderne datateknologi, og er nå tilgjengelig gjennom NOTAM.

Eivind Groven døde vinteren 1977, men etterlot seg en stor musikalsk arv, og det blir fremdeles holdt konserter og seminarer knyttet til Orgelhuset på Ekeberg, i stiftelsen Eivind Grovens Institutt for musikk og renstemming. Han ligger begravet på Tangen Kirkegård, Stange i Hedmark, ved siden av kona Ragna (1902-1960. Lenger borte ligger hennes to søstre Hilda Hagen (1898-1972 og Ingeborg Refling Hagen (1895-1989)

[rediger] Verker

• 1925
  • Tøvær, romanse (tekst: H. Underberget). Sang/klaver
  • Natt, romanse (tekst: H. Underberget). Sang/klaver
• 1926
  • Romansene fra skuespillet "Bryllupet i Genua" av Hans E. Kinck:
  • Den Olme Hjort, Sang/klaver.
  • Rorpinden, Sang/klaver.
  • 1. og 2. Aurikelsang, sang/klaver.
  • Mot nord, sang/klaver
  • Gulfardo, sang/klaver
  • Veronicas bøn, sang/klaver. satt ut for orkester i 1934.
  • Moen, fra novellen "sus" av Hans E. Kinck, sang/klaver, satt ut for orkester i 1934.
  • Du må lyse, fra novellen "præsten" av Hans E. Kinck, sang/klaver.
  • Balladen om Toscanaland, romanse, fra skuespillet "Agilulf den vise" av Hans E. Kinck, sang/klaver.
  • Å, så rødblond, romanse, fra skuespillet "Driftekaren" av Hans E. Kinck, sang/klaver

• 1928
  • Hun var bare 16, romanse, fra skuespillet "Driftekaren" av Hans E. Kinck, sang/klaver.
  • Jeg vil va`, fra romanen "Dr. Gabriel Jahr" av Hans E. Kinck, sang/klaver. Sett ut for orkester i 1948 under tittelen "skumhvirvler".
  • Marihand, klaververk, bygd på novellen med samme navn av Ingeborg Refling Hagen.
• 1929
  • Fjellvind, romanse, sang/klaver.
  • Vårnatt (ikke fullført), fra "Driftekaren". Sang.
  • Neslandskyrkja, tekst av M.B. Landstad. Sang/klaver.
  • Men en kveld, Romanse, fra "Driftekaren". Sang/klaver.
  • Mot vår, klaverstykke, melodi originalt fra 1917. Orkestrert 1947.
  • Mai, klaverstykke, ork. 1947
  • September, klaverstykke, ork. 1947.

• 1930
  • Moderens Korstegn, romanse, tekst av Henrik Wergeland, ork. 1942. sang/klaver.
  • På Hospitalet om Natten, romanse, tekst av Henrik Wergeland, ork. 1942. Korsats 1952. sang/klaver.
  • Annen nat på Hospitalet, romanse, tekst av Henrik Wergeland. sang/klaver.
  • Sommerfuglen, romanse, tekst av Henrik Wergeland. Sang/klaver.

• 1931
  • På heksmo, mannskorsats. Tekst av Ingeborg Refling Hagen.
  • Svartfuglen, romanse, tekst av Theodor Dahl. sang/klaver.

• 1932
  • Mulig forveksling, romanse, tekst av Henrik Wergeland. Sang/klaver.
  • Til Sylvan, mannskor, blandakorutsetning i 1973. Tekst av Henrik Wergeland.
  • Stenen i Stefanens panne, blandakorsats. Tekst av Henrik Wergeland.

• 1933
  • Brudgommen, solister, kor og orkester. Etter novelle av Ingeborg Refling Hagen.
  • Mot ballade, kor og orkester. Etter Novelle av Hans E. Kinck.

• 1934
  • Præriekonens Bånsull, damekor, satt ut for sang og klaver 1965. Tekst av Ingeborg Refling Hagen.
  • På Sykeleiet, romanse, tekst av Henrik Wergeland. Sang/klaver.
  • Serenade fra skuespillet "Venetianerne", romanse, tekst av Henrik Wergeland. Sang/klaver.
  • Gyldenlak, romanse, tekst av Henrik Wergeland. Sang/klaver.

• 1935
  • Renessanse, symfonisk dikt i seks satser, etter novelle med samme navn av Hans E. Kinck.
  • Utdraget "Lengsel og Dåd" for to klaverer. Utdraget "Capriccio" for klaver utarbeidet 1956.

• 1936
  • Historiske Syner, tonedikt i tre satser. Også satt ut for to klaverer.

• 1938
  • 1. symfoni, "innover Viddene", inspirert av "Driftekaren", omarbeidet i 1951.
  • Fjelltonar, tonedikt over folkemusikkstoff.

• 1939
  • Bryllaupet i Skogen, lite orkester. Folkemusikkstoff
  • Beppos sang, fra "Agilulf den vise" av Hans E. Kinck. Sang/klaver.
  • Huldrelåt, lite orkester, folketonestoff.

• 1942
  • Allehelgens dag, damekor. tekst: Ragna Groven.

• 1945
  • Naturens tempel, kor og orkester, tekst av Ragna Groven. Også for kor og klaver og for orgelsolo med tittelen "på hellig Grunn".

• 1946
  • Ivar Aasen-suite. tekster av Ivar Aasen. Kor og orkester.
    • Separat:
    • Den tyngste sorg og møda, blandakor
    • Takk vere Gud, blandakor
    • Hugen, blandakor
    • Dei gamle fjelli, klaver
    • Dei vil alltid klaga og kyta, klaver.
  • 2. Symfoni, "midnattstimen". Stort orkester.
  • Så høy en himmel, romanse, tekst av Arne Paasche Aasen, sang/klaver.

• 1948
  • Solstemning, fløyte/klaver. Også for fløyte og orkester.

• 1950
  • Hjalarljod, ouvertyre for orkester.
  • Klaverkonsert, med stoff fra "Marihand". Utdrag: "laling og sull" for fløyte og klaver.

• 1954
  • fantasi over religiøs folketone, Orgel.

• 1955
  • Jotunheimen, romanse, tekst av Aasmund Olavsson Vinje, melodi av O. Sande. sang/klaver.
  • Nyperoser, romanse, tekst av Arne Paasche Aasen sang/klaver.
  • Guro rid til ottesong, blandakor, tekst av Jørund Telnes.

• 1956
  • Symfoniske slåttar 1, tonedikt for orkester. Springaren herfra satt ut for to hardingfeler i 1962.

• 1957
  • Soga om ein by, korkantate, soli kor og orkester, tekst av Halvor J. Sandsdalen.

• 1958
  • Forventning, lite orkester.

• 1959
  • Barnets Åsyn, kor, tekst av Henrik Wergeland.

• 1960
  • Olav Liljukrans, solister og kor. Over middelalderballaden.

• 1962
  • Balladetone, for to hardingfeler. Også for Renstemt Orgel.
  • Regnbogen, for to hardingfeler.

• 1964
  • Margit Hjukse, kor, solister og hardingfele, over middelalderballaden.

• 1965
  • Draumkvedet, solister, kor og orkester, over middelalderballaden.

• 1966
  • Brureslått, for orgel (også kalt "hymne").

• 1967
  • Faldafeykir, tonedikt for orkester, symfoniske slåttar 2. Stort orkester. Dels folkemusikkstoff.

• 1968
  • Tinnemannen, reinstemt orgel.

Dessuten en rekke arrangementer av folketoner for renstemt orgel, for kvedar eller seljefløyte.

[rediger] Ekstern lenke

• Eivind Grovens orgelhus på nettet