Rikard Aslaksson Berge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Rikard Aslaksson Berge (født 1815, død 1901) var en kjent bonde og tradisjonsbærer fra Rauland i Telemark.

Rikard var sønn av bonden Aslak Berge, og kom fra en vidgjeten ætt med mange kunstnere og spelemenn. Både Håvard Gibøen og Eilev Smedal regnes til slekta, sammen med Tarjei Vesaas, Dyre Vaa og Aslaug Vaa.

Rikard og søsteren Anne var de eneste som vokste opp av en søskenflokk på seks barn. De øvrige mistet livet i nødsårene 1808 til 1814. I tidens fylde overtok han farsgarden Berge, og giftet seg to ganger. Andre gang fikk han søskenbarnet Sigrid Olavsdotter Gjore, og sammen fikk de seks barn: Torbjørg, Sigrid, Ingebjørg, Olav, Aslak og Aslaug. Sigrid er mor til konservatoren Rikard Berge, som vokste opp hos bestefaren, og Aslaug er mor til Olav Groven og Eivind Groven. Både Aslak og Olav ble gode spelemenn.

Rikard Berge var oppdratt strengt pietistisk, og var haugianer. Likevel sørget han for at en mengde folketoner og slåtter fra gammelt i slekta ble tatt vare på og gitt videre. Myllarguten var ofte innom på garden, og Rikard sørget ofte for å hjelpe spelemannen ut av økonomiske kniper. Mye myllartradisjon kom derfor til å bli videreført gjennom sønnene til Rikard, og derfra til Eivind Groven. En annen som tok innom, var Ivar Aasen, som samlet mange ord og dialektuttrykk på Berge. Det fortelles at Rikard sto ute på vollen og slo gresset, mens Aasen gikk etter ham med notisblokk for å skrive opp det Rikard fortalte.

Rikard Berge var en stor intellektuell kapasitet, og lærte seg tysk på egenhånd. Det er også fortalt at han studerte teologi for å finne svar på sentrale spørsmål. før han endelig kom fram til at "bånetrui er no den likaste lell". Da det kom tyske turister oppover dalen i 1870-årene var det Rikard som kunne rettlede dem. Tyskerne ble overrasket over å finne en så språkmektig mann så høyt til fjells.

Da Rikard døde, sørget han over alt han mente kom til å gå tapt med ham, men datteren Aslaug trøstet ham med å fortelle at både hun og søsteren Sigrid hadde tatt vare på mye, og den yngre Rikard Berge hadde skrevet ned svært mye. Så sang hun for ham alle de tonene han hadde lært henne. Han døde i 1901.

Folketonene fra Berge gikk i arv til Eivind Groven, som siden lærte dem bort til datteren Dagne Groven Myhren. Fra henne er de kommet til Øyonn Groven Myhren, som er tippoldebarn av Rikard.