Draumkvedet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Draumkvedet er en av de mest kjente middelalderballadene (eller folkevisene) vi har i Norge. Visa overlevde lenge i muntlig overlevering før den ble nedtegnet.

Vi kjenner ikke den nøyaktige alderen på visa. Forskerne har lagt fram en rekke anslag. Moltke Moe hevdet det kunne være diktet på 1200-tallet, mens Brynjulf Alver hevdet det ikke var eldre enn ca. 1700. Et rimelig anslag for tidfesting kan være tida mellom 1350 og 1550. Alle nedskriftene av balladen er funnet Telemark, spesielt i bygdene Lårdal og Kviteseid. I alt er det semlet omkring hundre versjoner av visa. De første variantene av visa ble skrevet ned av Olea Crøger, Jørgen Moe og Magnus Brostrup Landstad. Han ga ut diktet i sin folkevisesamling fra 1853. Moltke Moe restituerte balladen i 1890-årene, og fikk et dikt på omkring 60 strofer. Dette er den kanskje mest allmennt kjente utgaven av visjonsdiktet i dag. Maren Ramskeids variant av balladen, skrevet ned av Magnus Brostrup Landstad i 1840-årene er spesielt kjent, og regnes for en av de mest helstøpte versjonene. Andre sangere som har bidratt til restitusjonen er Anne Lillegård fra Lårdal. Moltke Moe brukte i alt fem versjoner av visa da han skulle bygge sin restitusjon, som inneholder omkring 60 strofer.

Under framføring av visa skifter utøverne gjerne mellom tre eller fire overleverte melodier, som gjerne knyttes til ulike avsnitt i fortellingen. Melodiene følges også av ulike etterstev, som det i alt er fem av.

Diktet er beslektet med annen visjonsdiktning fra Middelalderen. Vi kan nevne det islandske kvadet Solarljod eller den keltiske fortellingen Duggals leizla som eksempler på nærliggende inspirasjonskilder. Forøvrig finnes motivene hos Dante, og i gammelengelsk diktning.

Draumkvedet tar for seg, i likhet med Dantes guddommelige komedie, en reise gjennom dødsriket og himmelriket. Hovedpersonen og fortelleren er en mann ved navn Olav Åsteson. Han legger seg til å sove en julekveld, og reisen til det hinsidige er en drøm/visjon han har. Han våkner opp trettende dag jul og drar til kirka for å fortelle om «opplevelsene» sine.

[rediger] Inndeling

Innledende del som presenterer hovedpersonen og emnet. Her brukes etterstevet Og det va` Olav Åsteson som heve sove so lengje.
En beskrivelse av ferden til "den andre heimen", og den vonde reisen Olav har gjort. Etterstev: Månen skine og vegjine falle so vide. Denne delen avsluttes med Gjallarbrua.
Skildring av livet i "Auromheimen" - Skjærsilden blir beskrevet, så følger saligprisninger og deretter Paradiset. Straff for vonde gjerninger og lønn for gode - spesielt for gavmildhet mot fattige. Etterstev: Tunga talar og sanning svarar på Domedag.
Dommedagsdelen, som forteller om kampen mellom lys- og mørkemakter, og endelig utsoning. Etterstev: I brokksvalin, der skó domen stande. Denne delen av visa var mest utbygd i varianten etter Maren Ramskeid.

Diktet tar plass i en katolsk/middelaldersk verden, om enn med innslag fra norsk/norrøn kultur og folketro. De lærde er uenige om hvorvidt diktet har forandret seg gjennom mange års muntlig overlevering, og tatt farge av samfunnsendringer, noe som er vanlig for en fortelling.

Et av eksemplene på "saligprising" kommer i det følgende utdraget:

Sæl er den i fø'esheimen
fatige gjev'e sko:
han tar inkje berrføtt gange
på kvasse heklemog.

Tunga talar,
og sanning svarar på domedag.

(fø'esheimen = på jorda heklemog = torner (overført betydning))