Dvergpapegøyer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Dvergpapegøyer
Agapornis rosecollis
Vitenskapelig(e) navn:	Agapornis
Norsk(e) navn:	dvergpapegøyer
Hører til:	papegøyer, papegøyefugler, fugler
Antall arter:	9
Habitat:	skog, savanne, halvørken og fjellområder
Utbredelse:	Afrika
Arter:	se tekst

Dvergpapegøyer (Agapornis) er en slekt med små papegøyer i familien papegøyer (Psittacidae). Slekten inneholder 9 arter. Agapornis betyr «kjærlighetsfugl» på gresk (Agape betyr kjærlighet og ovis fugl). Navnet stammer fra at disse små papegøyene danner livslange monogame forhold, der vanlig atferd er å pusse fjærene og mate partneren. De sover til og med på en «romantisk måte» nebb mot nebb istedet for hodet under vingen som hos andre papegøyer.

[rediger] Beskrivelse

Dvergpapegøyer er ca. 13–17 cm, og veier rundt 40–60 gram. De har en karakteristisk liten, men kraftig kroppsbyggning og en kort stjert. Dvergpapegøyer er «sanne papegøyer eller Ekte papegøyer» som jako og araer, selv om de er på størrelse med de fleste parakitter,er de faktisk «store papegøyer» og kalles dermed for småpapegøyer,sammen med feks Spurvepaegøyene og Pygmepapegøyer,på engelsk kalles hele denne gruperingen for «dwarf parrots» eller Dvergpapegøyer, et navn som vi kun bruker om Agapornis.

Den beste måten å skille de fra parakitter er å se på kroppsformen, «store papegøyer» som småpapegøyer er bredere og krafttigere enn de mer spinkle parakittene.Dette gjør at dvergpapegøyene er blant de minste papegøyene i verden, selv om de har et av de største nebbene i forhold til kroppstørrelsen. De fleste dvergpapegøyene er hovedsakelig grønne med rødt eller andre farger, men fugler i fangenskap har gjennom mutasjoner fått mange forskjellige farger og mønster, som feks. spraglete eller blå istedet for grønn kropp. Dvergpapegøyene kan deles inni to grupper: de uten øyering og de med. Svartmasket, fischers og svartkinnet er blant de artene som har en hvit ring rundt øyet, ringen er et fjærløst parti av skinnet deres. Dvergpapegøyer lever omtrent 10-20 år.

[rediger] Dvergpapegøyer som kjæledyr

Om man kjøper en dvergpapegøye bør man forsikre seg om at den er avlet opp av oppdrettere og ikke fanget vilt i naturen. Det er viktig for å forsikre at det fins levedyktige populasjoner i det ville og for å forsikre at artene ikke dør ut i vill tilstand, dessuten blir viltfangede individer oftere syke og deprimerte i fangenskap og dør av dette.

Dvergpapegøyer som er håndoppmatet og vant med mennesker fra starten av, blir veldig gode kjæledyr. De er veldig sosiale og når de er trygge på menneskene rundt seg kan de bestemme seg for å sitte på skuldrene eller fingrene til disse. Det fins også dvergpapegøyer som er så knyttet til sine eiere at de forsøker å mate de, kose med hendene eller pusse håret deres. Dvergpapegøyer lærer sjelden å snakke, men kan hvis de er trent fra ung alder lære å etterligne enkelte ord eller lyder, som plystring eller telefon-lyder.

Agapornis fischeri ute og flyr

[rediger] Husing av dvergpapegøyer

Dvergpapegøyer er ekstremt aktive og lekende fugler, og krever ganske store bur eller voljærer, siden de vil vantrives i små bur. De bør holdes i par, siden de vil kjede seg når de er alene. Når fuglene vantrives eller kjeder seg kan dette ende med at de plukker fjærene sine eller begynner å angripe partneren, en deprimert dvergpapegøye blir også lettere syk. Dvergpapegøyer kan holdes enkeltvis, men bare hvis man har mye tid og tålmodighet til å være sammen med de, hvis ikke er det anbefalt å holde de i par, to tamme er bedre enn en trist.

Dvergpapegøyene bør ha ekte grener i buret, da fabrikklagede er glatte og gir dårlig grep og kan i verste fall forårsake skader på dvergpapegøyenes føtter. Grener er best fra frukttrær, som epletrær og rogn, men også selje og bjørk er gode, grener er også bra siden fuglene kan kvesse nebb og klør på de og samtidig kose seg med å rive løs bark og skudd. Grener fra bartrær bør unngåes da disse inneholder garvestoffer, noe som ikke er bra for dvergpapegøyer.

[rediger] Diett

Dvergpapegøyes diett i fangenskap består som oftest frøblandinger, som regel inneholder: solsikke, hirse, havre, kanarifrø og hvete, samt enkelte blandinger inneholder også pellets eller tørket frukt. De kan også få frukt og grønt som : epler, pærer, plommer, fersken, aprikoser, fikener, sitrusfrukter uten skall og kirsebær uten stein, spinat, selleri, persille, gulrot, kløver, gress, løvetann og salat. Fuglene må under ingen omstendigheter få frukten kiwi siden denne er veldig giftig for papegøyer. De bør heller ikke få potet, hodekål, blomkål eller kålrabi siden disse grønnsakene kan være farlige for fuglene.

Rosenhodet dvergpapegøye og fishers dvergpapegøye prøver å lage hybrider

[rediger] Potensielle problemer

Dverpapegøyer er veldig høylytte papegøyer, som skriker og synger hele dagen lang, særlig på morgenen og på kvelden, og kan for noen være svært plagsomt. Når fuglene er ute og flyr kan det lønne seg å holde et godt øye med de, siden dvergpapegøyer er veldig nysgjerrige og elsker å bite på ting, luftventiler og strømledninger kan være svært farlige, samt åpne akvarier som fuglene kan drukne i.

Siden dvergpapegøyer alle hører til den samme slekten Agapornis, er de så nært beslektet til å få levedyktige avkom, som dermed er hybrider. Disse hybridene er som et muldyr (avkommet av esel og hest) og er som oftest sterile og svakere enn de rene dvergpapegøyene. Derfor er det anbefalt å bare holde fugler av samme art eller av samme kjønn sammen, ut av hensyn til de potensielt svake hybridene.

Men man bør aldri skille to dvergpapegøyer som allerede har dannet et par, siden dvergpapegøyer bare skifter partner når den første dør.

Ikke skill to dvergpapegøyer av forskjellig art, eller kjønn (Dvergpapegøyer er ikke kresne når det gjelder kjønnet på partneren), siden dette kan føre til depresjoner, fjærplukking eller agresjon mot eieren. Man bør bare skille de dersom den ene fuglen skader eller plukker den andre.

[rediger] Systematikk

Slektskapet innen Agapornis basert på genetiske tester. Svartnakket Dvergpapegøye(Rød strek) er for øyeblikket uplasert innen gruppen, men hører til den.

Slektskapet innen Agapornis basert på genetiske tester.^[1] Svartnakket Dvergpapegøye(Rød strek) er for øyeblikket uplasert innen gruppen, men hører til den.

Det er så langt registrert ni forskjellige arter: