Carmina Burana

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

En side i tekstsamlingen Carmina Burana med «skjebnehjulet», som det synges om i sangen «Fortune plango vulnera». I midten troner skjebnegudinnen Fortuna. Rundt hjulet (fra venstre med klokken) ser man kongen som sier: «Jeg kommer til å regjere» (regnabo), «jeg regjerer» (regno), «jeg har regjert» (regnavi), og «jeg er uten rike» (sum sine regno).

Carmina Burana (latin, «sanger fra [Benedikt]beuren», uttales «kármina borána») er den mest omfattende samlingen av middelaldersk ikke-kirkelig lyrikk. Samlingen er oppkalt etter klosteret i Benediktbeuern i Bayern, der den ble oppbevart og gjenoppdaget i 1803. Den består av omlag 320 sanger som ble samlet inn på 1200-tallet, sannsynligvis i Kärnten eller i Tirol.

Manuskriptet er datert til ca. 1225, og samlingen omfatter stort sett middelalderlatinsk (og i mindre grad middelhøytysk og provençalsk) diktning fra 1000- til 1200-tallet. Carmina Burana er den største samlingen av såkalte vagantviser. Kjærlighetsvisene er flest i antall, fulgt av moralsk-satiriske tekster (til dels med samfunnskritikk), drikkeviser, lekeviser m.m. Like variert er den dikteriske kvaliteten, som veksler mellom strenge antikke heksametere, gjennomførte lyriske kunstverker og ubehjelpelige folkelige rimerier. Stort sett inneholder samlingen bare sangenes tekster, men noen få melodier er også bevart.

[rediger] Carl Orffs Carmina Burana

Carmina Burana er blitt berømt gjennom den tyske komponisten Carl Orff, som satte musikk til et utvalg av tekstene.

Orff klarte med dette utvalget å gjenskape originalsamlingens spekter av stemninger. Selv om Orffs enkle, men likevel mektige musikk vekker sterke assosiasjoner til middelalderen, var det for ham ikke noe mål å rekonstruere historisk korrekte melodier. Han skapte istedenfor en enhetlig stemning med verket sitt, der kor, soli og instrumentale stykker inngår i en dramatisk helhet. Verket, som fikk undertittelen Cantiones profanae cantoribus et choris cantandae comitantibus instrumentis atque imaginibus magicis («verdslige sanger for soli og kor med instrumentalakkompagnement og med bilder»), ble uroppført i 1937. Orff regnet det selv som sitt viktigste verk.

[rediger] Innhold

Fortuna imperatrix mundi («Fortuna, verdens herskerinne»)

1. «O Fortuna» («Å, Fortuna!», latinsk tekst): kor
2. «Fortune plango vulnera» («Sårene som Fortuna slo», latin): kor
    
      I. Primo vere («Tidlig på våren»)
3. «Veris leta facies» («Vårens glade ansikt», latin): liten kor
4. «Omnia sol temperat» («Solen stemmer alle blidt», latin): bariton-solo
5. «Ecce gratum» («Se! Den milde», latin): kor
    
      Uf dem anger («På tunet»)
6. «Tanz» («Dans»): orkester
7. «Floret silva» («Skogen blomstrer», latin og middelhøytysk): kor
8. «Chramer, gip die varwe mir» («Kremmer, gi meg fargen», middelhøytysk): soli og kor
9. «Reie» («Ringdans»): orkester
   «Swaz hie gat umbe» («De som går i ring», middelhøytysk): kor
   «Chume, chum geselle min» («Kom, kom, vennen min», middelhøytysk): liten kor
   «Swaz hie gat umbe»: kor
10. «Were diu werlt alle min» («Hadde verden vært bare min», middelhøytysk): kor
     
       II. In taberna («På kroa»)
11. «Estuans interius» («Glødende i meg», latin): bariton-solo
12. «Olim lacus colueram» («Jeg svømte en gang på vannene» [den stekte svanens klagesang], latin): tenor-solo og mannskor
13. «Ego sum abbas» («Jeg er abbeden», latin): bariton-solo og mannskor
14. «In taberna quando sumus» («Når vi sitter på kroa», latin): mannskor
     
       III. Cour d'amour («På frierføtter»)
15. «Amor volat undique» («Amor flyr overalt», latin): sopran-solo og guttekor
16. «Dies, nox et omnia» («Dag, natt og alt», latin og provençalsk): bariton-solo
17. «Stetit puella» («Det stod en jente», latin): sopran-solo
18. «Circa mea pectora» («Rundt mitt hjerte», latin og middelhøytysk): bariton-solo og liten kor
19. «Si puer cum puellula» («Når gutt og jente», latin): tenor- og bass-soli
20. «Veni, veni, venias» («Kom, kom, kom!», latin): to kor
21. «In trutina» («På vekten», latin): sopran-solo
22. «Tempus est iocundum» («Tiden er herlig», latin): sopran- og bariton-soli og guttekor
23. «Dulcissime» («Du søteste!», latin): sopran-solo
     
       Blanziflor et Helena («Blancheflor og Helena»)
24. «Ave formosissima» («Vær hilset, skjønneste», latin): kor

Verket avsluttes igjen av åpningskoret «O Fortuna». Grupperingen av sangene i tematiske bolker samt rammen som dannes av det virkningsfulle koret, skaper en spenningsbue mellom livet slik det preges av to mektige gudinner: Venus generosa, den rause kjærlighetsgudinnen, på den ene siden og Fortuna imperatrix mundi, skjebnegudinnen som hersker over verden, på den andre siden.