Bernardo de Gálvez
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bernardo de Gálvez y Madrid, markgreve av Gálveztown og greve av Gálvez (spansk: Don Bernardo de Gálvez y Madrid, vizconde de Gálveztown y conde de Gálvez, 23. juli 1746–30. november 1786), var en spansk militærleder og general over de spanske styrkene i Ny-Spania som tjente som guvernør i Louisiana og guvernør i Cuba. Han tilbrakte de siste to årene av sitt liv som visekonge av Ny-Spania og etterfølgte dermed sin far, Matías de Gálvez y Gallardo, som hadde vært visekonge før ham.
Gálvez huskes for å ha hjulpet USA i den amerikanske uavhengighetskrigen. Galveston, Texas, og flere andre steder er oppkalt etter ham.
Innhold |
[rediger] Tidlige år
Gálvez Ble født i Macharaviaya, en fjellandsby i provinsen Málaga, Spania, 23. juli 1746. Han studerte militærvitenskap ved Academia de Ávila og deltok i krigen mot Portugal hvor han ble forfremmet til løytnant. Han ankom Ny-Spania i 1762. Han kjempet som kaptein mot apasjene med sine Ópata-indianske allierte. Han ble såret mange ganger, flere av dem var alvorlige. Han ble forfremmet til kommandant over styrkene i Nueva Vizcaya y Sonora i 1770.
I 1772 returnerte han til Spania sammen med sin onkel, José de Gálvez. Senere ble han sendt til Pau, Frankrike, med Cantabria-regimentet. Der lærte han seg fransk, noe han fikk god nytte av da han ble guvernør i Louisiana. Han ble overført til Sevilla i 1775 og deltok i det katastrofale felttoget til O'Reilly til Alger. Gálvez ble selv alvorlig såret. Etter at han erobret festningen som bevoktet byen, ble han forfremmet til oberstløytnant. Han ble så professor ved militærakademiet i Avila.
[rediger] Spansk guvernør i Louisiana
Han ble sendt til Louisiana i 1777 som oberst og interimguvernør over provinsen. Dette var det store territoriet som senere ble Louisiana-kjøpet. Det ble gitt til Spania av Frankrike i 1763 som kompensasjon for tapet av Florida til britene. Han ble forfremmet til brigadergeneral i 1779. Han giftet seg med doña Marie Felice de Saint-Maxent Estrehan i 1777, en ung enke. De fikk tre barn, Miguel, Matilde og Guadalupe.
Han praktiserte en anti-britisk politikk som guvernør og gjennomførte tiltak mot britisk smugling og promoterte handel med Frankrike. Han etablerte også frihandel med Cuba og Yucatán. Han grunnla Galvez Town i 1778 og promoterte kolonisering av Nueva Iberia.
[rediger] Den amerikanske revolusjon
Gálvez ble sendt til Florida av visekongen i Ny-Spania, Martín de Mayorga, i ledelsen av et felttog av kolonistyrker for å hjelpe britiske kolonister i sitt opprør mot sitt fedreland. Spanias motiv var sjansen til å ta tilbake territorier som tidligere var tapt til britene, særlig Florida, og til å fjerne den pågående britiske trusselen.
Han gjennomførte et vellykket felttog og beseiret de britiske kolonistyrkene ved Manchac, Baton Rouge og Natchez i 1779. Slaget ved Baton Rouge den 21. september frigjorde den nedre Mississippi-dalen fra britiske styrker og fjernet trusselen mot hovedstaden i Louisiana, New Orleans. I 1780 tok han tilbake Mobile fra britene i beleiringen av Fort Charlotte.
Hans viktigste militære seier over de britiske styrkene skjedde den 9. mai 1781 da han angrep og tok Pensacola, den britiske hovedstaden i West Florida. Han erobret den britiske marinebasen New Providence i Bahamas i 1782.
Han fikk mange æresbevisninger fra Spania for sine militære seire mot britene, han ble forfremmet til generalløytnant og feltmarskalk, guvernør og generalkaptein over Louisiana og Florida (nå separert fra Cuba). Han fikk kommandoen over den spanske ekspedisjonsarmé i Amerika og titlene markgreve av Gálveztown og greve av Gálvez. Den amerikanske uavhengighetskrigen tok slutt mens Gálvez forberedte et nytt felttog for å ta Jamaica.
Felttoget til Gálvez fra amerikansk synspunkt nektet britene muligheten til å omringe de amerikanske opprørerne fra sør og opprettholdt en livsviktig forsyningslinje. Gálvez hjalp også de amerikanske revolusjonære med forsyninger og soldater, mye av dette gikk gjennom mellommannen og opprøreren Oliver Pollock.
Gálvez var personlig en beundrer av de amerikanske revolusjonære og var blant dem som skrev utkastet til betingelsene i Versaillesavtalen (1783) som gjorde slutt på krigen. Gjennom avtalen fikk Spania offisielt tilbake East og West Florida fra britene.
Galveston, Texas og St. Bernard Parish, Louisiana ble begge oppkalt etter ham. East Feliciana og West Feliciana ble oppkalt etter hans kone Marie Felice de Saint-Maxent Estrehan.
[rediger] Visekonge i Ny-Spania
Gálvez reiste tilbake til Spania i 1783 og kjempet i felttoget i Nederland. Året etter ble han sendt tilbake til Karibia, denne gang som guvernør og generalkaptein i Cuba. Kort tid etter at han ankom Havana, døde hans far, Matías de Gálvez y Gallardo, som da var visekonge i Ny-Spania. Gálvez ankom Veracruz den 26. mai 1785 og gjorde sine formelle ankomst til Mexico by i juni der han ble visekonge.
To store katastrofer skjedde under hans administrasjon, kulden den 27. august 1785 førte til hungersnød og pesten i 1786. Under hungersnøden donerte han 12 000 pesos av sin arv og 100 000 pesos han skaffet fra andre kilder til å kjøpe mais og bønner til befolkningen. Han gjennomførte også tiltak for å øke landbruksproduksjonen i fremtiden.
Han rekonstruert slottet Chapultepec som hadde stått forlatt. Han begynte å installere gatelys i Mexico City og konstruksjonen av tårnene til katedralen. Han fortsatte å arbeide på hovedfartsåren til Acapulco og gjennomførte tiltak for å redusere misbruket av indiansk arbeid på prosjektet. Gálvez dedikerte 16% av inntekten fra lotteriet og andre spill til veldedighet. Vitenskapen ble fremmet i kolonien ved å sponse eskpedisjonen til Martín Sessé y Lacasta og Vicente Cervantes. Denne ekspedisjonen sendte en omfattende katalog over de forskjellige plantene, fuglene og fiskene som fantes i Ny-Spania til Spania.
Ved en anledning, da visekongen reiste til hest mot for å møte audienciaen (ifølge hans egen rapport), traff han på en avdeling soldater som eskorterte tre kriminelle til galgen. Han stoppet hengingen og satte de kriminelle senere fri.
Han reiste rundt i byen i en åpen vogn trukket av to hester, deltok på tyrefekting, pilgrimsreiser og offentlige fiestaer og ble vanligvis ønsket velkommen med applaus. Audiencaen, derimot, så ikke like velvillig på visekonge. De mistenkte Gálvez sin popularitet og fryktet at han ville følge amerikanernes eksempel og erklære Ny-Spanias uavhengighet. Audieciaen formidlet denne mistanken til Madrid, og kongen gav Gálvez en kraftig reprimande. Han ble melankolsk og usosial.
Han ble syk og ble sengeliggende. 8. november 1786 gav han alle sine lederfunksjoner unntatt generalkaptein til audienciaen. Han døde 30. november i Tacubaya (nå del av Mexico City). Rykter ville ha det til at han ble forgiftet av sine fiender med domstolenes godkjennelse. Han ble lagt til hvile i kirkegården San Fernando i kjernen av Mexico City.
Han etterlot seg noen skrifter, inkludert Ordenanzas para el Teatro de Comedias de México og Instrución para el Buen Gobierno de las Provincias Internas de la Nueva España.
[rediger] Litteratur
- Gálvez, Bernardo de, Enciclopedia de México, v. 6. Mexico City: 1987.
- García Puron, Manuel, México y sus gobernantes, v. 1. Mexico City: Joaquín Porrua, 1984.
- Orozco L., Fernando, Fechas Históricas de México. Mexico City: Panorama Editorial, 1988.
- Orozco Linares, Fernando, Gobernantes de México. Mexico City: Panorama Editorial, 1985.
