Atombombene over Hiroshima og Nagasaki
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Atombombene over Hiroshima og Nagasaki var to atombomber sluppet over de japanske byene Hiroshima og Nagasaki den 6. og 9. august 1945. Bombene drepte minst 120 000 mennesker med en gang, og dobbelt så mange over tid. I tillegg har de som overlevde bombene og etterkommerne deres slitt med senskader som kreft og misdanninger.
Innhold |
[rediger] Bakgrunn
En viktig grunn til å bruke bombene var å tvinge Japan til å overgi seg uten vilkår. Selv om mange ledende japanere var på gli til å kapitulere, hadde de ikke gått med på det amerikanske ultimatumet om å gjøre det uten vilkår.
Den 15. august, ni dager etter det første atomangrepet og seks dager etter det andre, sendte den japanske regjering en formell kapitulasjon til USA. USA hadde oppnådd det de ville, men en grufull katastrofe som skulle plage ofrene i årene som kom var igjen.
Militæret valgte ut flere strategiske mål for bombene: Kyoto, Hiroshima, Yokohama, Kokura, Niigata og kanskje keiserpalasset i Tokyo. Kyoto ble tatt av denne listen på grunn av de mange gamle templene i byen. Nagasaki var et sekundærmål.
Hiroshima hadde under hele krigen vært en viktig militærby med hovedkvarteret for det sørlige forsvaret av Japan og flere militære lager. Nagasaki var en stor havn og industriby som også spilte en stor rolle i den japanske krigsinnsatsen.
[rediger] Bombene
I de tre og et halvt årene som USA hadde vært med i andre verdenskrig og mistet rundt en halv million soldatliv, hadde landet og satset på å utvikle atombomben sammen med Storbritannia og Canada. Det hemmelige Manhattanprosjektet prøvde ut en atomeksplosjon den 16. juli 1945.
De to bombene en skulle bruke over de japanske byene fikk tilnavn: Hiroshimabomben ble kalt «Little Boy» og den som var tiltenkt Kokura «Fat Man» på grunn av den runde fasongen.
«Little Boy» var en fire tonn tung bombe som inneholdt 60 kg uran-235. «Fat Man» var fire og et halvt tonn og inneholdt 8 kg plutonium-239.
[rediger] Eksplosjonen over Hiroshima
Klokken 8.15 ble «Little Boy» sluppet av bombeflyet Enola Gay og eksploderte 580 meter over bakken. Bomben laget en ildkule på over en million grader Celsius som på et sekund fikk en diameter på 280 meter. Overflatetemperaturen kom opp i 4000 grader og skapte en sterk, varm trykkbølge som smeltet kjøretøy og bygninger og gjorde mennesker og dyr til støv.
Et ukjent antall mennesker døde momentant. Andre ble skadet direkte av gammastråling eller indirekte av trykkbølgen eller av bygninger som raste sammen. Ved slutten av 1945 regner en med at 140 000 av de 250-350 000 innbyggerne i Hiroshima var døde. Rundt 48 000 bygninger ble jevnet med jorden i eksplosjonen.
[rediger] Eksplosjonen over Nagasaki
Bombeflyet Bockscar skulle egentlig gått til Kokura, men byen var dekket av skyer. I stedet dro flyet til sekundærmålet Nagasaki. Skydekket lettet nok til at det kunne slippe bomben "fat man" klokken 11:02. Den eksploderte like over den ytre bydelen Urakami, der Urakamikirken, den største domkirken i Øst-Asia, lå.
80% av hus innen to kilometer fra senteret ble jevnet med jorden. Men denne bomben hadde industriområder som hovedmål og ble sluppet utenfor byen. Derfor ble tapet av menneskeliv mindre enn i Hiroshima, selv om denne bomben hadde mye mer sprengkraft.
Ved slutten av året var 74 000 mennesker som hadde opplevd angrepet døde.
[rediger] Argumenter mot og for bombingen
Motstandere av bombingen mener at Japan var i ferd med å overgi seg. Man mener og det hadde vært mulig å demonstrere bombene uten å bruke de mot mennesker. Det argumenteres og med at USA hovedsakelig brukte de for å avskrekke russerne, da forholdet til Sovjet allerede var i ferd med å bli dårlig.
De som mener det var riktig å bombe hevder at Japan fremdeles var kampkraftig og at en invasjon av landet ville kreve hundretusener allierte soldater og millioner av japanske liv. En demonstrasjon av bomben kunne medført at de japanske styrkene var bedre forberedt om den faktisk måtte brukes. En forlengelse av krigen ville også koste liv i andre land som var okkupert av Japan, som Kina.
For krigsfanger i Japan; blant de omlag 900 nordmenn var det liten tvil; de takket bombene for å ha reddet deres liv.
[rediger] Virkningen av bombene
[rediger] Hibakusha
Like etter det blendende lyset og trykkbølgen fra atombombene kom bybranner som ødela mange av de gjenværende trehusene. Menneskene som hadde overlevd opplevde både raske og langdryge ettervirkninger. Fellesnevner på de som ble påvirket av bomben på japansk er hibakusha, og dei er ennå en egen gruppe som kan oppleve å bli utstøtt, ikke få arbeid og ha problemer med å stifte familie i Japan.
Strålesyke tok livet av omkring 60 000 innbyggere fra Hiroshima innen året var over. Barn som ble født etter angrepet, særlig de som hadde vært utsatt for stråling som fostre, kunne ha store misdannelser.
Brannsår fra bombingen som en trodde var friske kunne plutselig hovne opp og bli til tykke, stygge keloide arr.
Fra rundt 1950 økte antallet på tilfeller av leukemi blant de som hadde blitt stråleskadet, og fra rundt 1955 økte antallet på flere andre typer kreft, som bryst-, lunge- og skjoldbruskkjertelkreft.
[rediger] Minnesmerker
De to byene ble bygget opp igjen og er i dag preget av moderne japansk arkitektur. I hver av de er det likevel satt av plass til minne om atombombene og til støtte for fred. De har òg museum som dokumenterer bomben.
Utenfor muséet i Hiroshima er en åpen plass med en fredelig dam der en flamme brenner for fred på jorden. Byen har flere minnesmerker, blant annet et tilegnet barna som døde av bomben, symbolisert av Sasaki Sadako.
Det mest gripende minnesmerket er likevel atombombekuppelen, et bygg som var like under hyposenteret til bomben men likevel ble stående. Bygget, som opprinnelig var en utstillingshall i vestlig stil, har fått en sterk symbolverdi, og er omdøpt til Fredsminnesmerket i Hiroshima. I 1996 ble det satt på UNESCOs liste over verdens kulturarv, på tross av protester fra USA og Kina.
[rediger] Galleri
 Fredsflammen foran atombombemuséet i Hiroshima. (Foto: Jesse Wilson) |
 Atombombekuppelen i Hiroshima. |
 Blomstrende kirsebærtre i fredsparken i Hiroshima. (foto: Arakawa Yasuhiro) |
 Barnefredsmonumentet med statue av Sasako Sadako og papirtrane på toppen. (Foto: Jesse Wilson) |
 Stasjonen i Urakami, som var like under hyposenteret i Nagasaki. (Foto: Yamahata Yousuke) |
 Den ødelagte domkirken i Urakami. (Foto: Aihara Hidetsugu) |
