Gammastråling
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gammastråling (γ-stråling) er det mest høyenergetiske (øverste) frekvensområdet av elektromagnetisk stråling. I forbindelse med kjernefysisk spalting (fisjon) sendes det ofte ut gammastråling sammen med alfapartikler (alfastråling) og betapartikler (betastråling). Gammastråling er definert å starte ved frekvensen 2,42 EHz (bølgelengde 124 pm).
Gammastråling
- - Elektromagnetisk stråling med kortere bølgelengde enn røntgenstråling.
- - Har en meget høy frekvens, fra 3 × 1020 Hz og oppover, og har en meget høy energi (over 1 MeV).
- - Den mest gjennomtrengende stråling fra radioaktive stoffer, oppstår ved endringer i atomkjernens struktur, desintegrasjon eller annihilasjon av elementærpartikler.
- - Kan forårsake store skader.
- - Bølgelengde mellom 0,1-0,00001 nm.
- - Brukes til bestråling av div. mat.
- - Strålingen reduseres ved bruk av tykke blyplater.
Batse var et NASA-prosjekt som innbefattet gammastråling.
Denne fysikkrelaterte artikkelen er dessverre veldig kort. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
