Askeonsdag

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Askeonsdag er en kristen helligdag, som markerer begynnelsen på fastetiden. Den faller 44 dager før påske, men da søndagene ikke telles med i fastetiden faller den fra kirkelig synspunkt 40 dager før påske. Antallet dager er fastsatt til minne om Kristi 40 dager lange opphold i ørkenen. Datoen varierer ut fra når påsken faller, og askeonsdag feires derfor mellom tidlig i februar og sent i mars.

Askeonsdag faller på 1. mars i 2006, og på 21. februar i 2007.

Askeonsdag har tradisjonelt vært en dag hvor man minnes menneskets dødelighet. I Den katolske kirke inneholder liturgien utdeling av askekors. Asken kommer fra palmegrener fra fjorårets palmesøndag, som blir brent kort tid før askeonsdag, gjerne sammen med tidligere års hellige oljer. En geistlig tegner et kors med aske blandet med litt vann på pannen til hver enkelt av de troende, mens han sier noen ord som minner om menneskets dødelighet og/eller behovet for omvendelse. Det tradisjonelle formularet er «Kom ihu, menneske, at du er støv og skal vende tilbake til støv; gjør bot så du kan ha evig liv». Dette minner om den gamle tradisjonen med å drysse aske på hodet som et symbol på anger overfor Gud, noe som er beskrevet flere ganger i Bibelen. Det tidligste bevis for skikken er fra en liturgisk bok skrevet i Mainz ca. 960, og den ble gjort universell i den katolske kirke av pave Urban II i 1091. I katolsk og ortodoks tradisjon er askeonsdag en faste- og abstinensdag, hvilke betyr at de troende skal spise minst mulig, og helt unngå kjøtt.

Dagen før askeonsdag kalles på folkemunne fetetirsdag (Mardi Gras, Martedi grasso), og er avslutningen av den folkelige karnevalstiden.

[rediger] Andre betydninger

I Australia kan askeonsdag (Ash Wednesday) også referere til de store skogbrannene som herjet 16. februar 1983 i Victoria og South Australia. 75 mistet livet, og mer enn 200 hjem ble ødelagt.