Andrea Mantegna
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
 
|
Andrea Mantegna (født 1431 i Padua, død 1506 i Mantua) var en italiensk renessansemaler.
Mantegna ble utdannet hos Francesco Squarcione sammen med blant annet Giovanni Bellini i Padua. I 1460 ble han hoffmaler hos familien Gonzaga i Mantua.
Mantegna var sterkt påvirket av billedhuggeren Donatello og hans beundring for den romerske antikken og påvirket i sin tur blant annet svogeren Giovanni Bellini og Albrecht Dürer. I sine verker anvender Mantegna et ofte ekstremt perspektiv kombinert med relieffer parallelt med billedplanet. Jevnført med Bellini var hans bilder mer realistiske, skikkelsene hadde mer individuelle drag.
I takfresken i Camera degli Sposi i Palazzo Ducale i Mantua fremstiller Mantegna for første gang i den vesterlandske kunsten et perspektiv som viser en åpning mot himmelen. Åpningen er innbefattet med en balustrade der engler, mennesker og dyr titter ned. Denne djerve komposisjonen, kalt sotto in sù, med sitt underperspektiv og sterkt forkortet fremstilling ble det et forbilde for senere kunstnere, særlig under barokken.
