Adopsjon
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Adopsjon er et skifte av det juridiske foreldreskapet til et barn. Barnets foreldre byttes ut med adoptivforeldre. Foreldreansvaret flyttes også fra de opprinnelige foreldrene til adoptivforeldrene. Det er to rettstyper adopsjon: Den privatrettslige adopsjonen ble innført i Norge i 1917 og Tvangsadopsjonen i 1953. Alle juridiske foreldre har rett til å bortadoptere sitt barn ved å gi sitt samtykke. Er barnet blitt 12 år gammelt, kreves barnets samtykke. I Norge kan gifte par og enslige vurderes som adoptivforeldre, mens ektefeller og partnere i registrert partnerskap kan i visse tilfeller adoptere barn av sin ektefelle eller partner.
Ca. 70.000 adopterte lever i Norge; inkl. stebarnsadopterte og ca. 17.000 adoptert fra utlandet. De eldste er over 80 år gamle. Adopterte over 18 år har rett til opplysinger om sine opprinnelige foreldre utlevert av statens adopsjonsmyndighet. Norsk Koreaforening var i 1969 først med å få tillatelse til formidling av utenlandske barn for adopsjon.
Innhold |
[rediger] Adopterte og opprinnelige foreldre
De fleste adopterte søker opplysninger om hvem som er deres opprinnelige mor og far. Færre har eller får et sterkt ønske om å treffe dem. Hvor mange adopterte som har møtt disse ansikt til ansikt, krever en omfattende kartlegging. Hva slike kontakter fører til på godt og vondt, vet man omtrent ingenting om. Opprinnelige foreldre har liten sjanse til å få opplysninger om sitt bortadopterte barn. Hvordan en bortadopsjon virker på de opprinnelige foreldrene, vet man lite om.
[rediger] Interesseorganisasjoner
Norge utmerker seg ved at de som vil ta et barn til seg for adopsjon, er organisert i interesseorganisasjoner. Det har har aldri vært noen interesseorganisasjon for foreldre som ønsker å bruke sin adopsjonsrett. De små barn selv har ingen interesseorganisasjon i ryggen.
[rediger] Utenlandsadopsjon
Adopsjon av barn fra utlandet skal godkjennes av norske myndigheter (Barne-, ungdoms, og familieetaten, Bufetat, og skjer vanligvis gjennom de tre godkjente adopsjonsforeningene: Adopsjonsforum, Verdens Barn og InorAdopt. Giverlandene må også godkjenne adoptivforeldrene.
Tidligere kom mange adoptivbarn fra Sør-Korea og Colombia, mens det nå er Kina som er det dominerende giverlandet for barn til Norge.
I 2005 ble 582 barn adoptert gjennom de tre adopsjonsforeningene (kilde: Bufetat).
[rediger] Saksgangen ved utenlandsadopsjon
Søknadsprosessen starter i søkernes hjemmekommune. Som regel er det barneverntjenesten i kommunen (eller bydelen/distriktet) som har ansvaret for dette i kommunene.
[rediger] Sosialrapport
Kommunen utarbeider sosialrapporten. Søkerne må legge frem fødselsattest, vigselsattest, ligningsattest, legeattest og egenerklæring om helsetilstand, samt uttømmende politiattest i forbindelse med utredningen i kommunen. Kommunen oversender søknaden til Bufetats regionkontor for behandling, sammen med kommunens vurdering av søkerne og tilråding i saken.
[rediger] Forhåndssamtykke
Alle som ønsker å adoptere et barn fra utlandet, må søke om forhåndssamtykke til dette. Med et forhåndssamtykke har søkerne rett å få søknaden videresendt til et land Norge har et etablert adopsjonssamarbeid med. Søknaden sendes så godt som alltid via en adopsjonsforening.
[rediger] Saksbehandlingstid
Når regionkontoret har registrert søknaden, vil søkerne normalt få tilsendt en søknadsbekreftelse, med opplysninger om forventet saksbehandlingstid.
Det er et mål at den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden skal være under 3 måneder etter at den ble mottatt ved regionkontoret. Ved senere søknader (annengangssøknader) er det et mål at søknaden skal være avgjort innen 1 måned.
Det kan imidlertid oppstå forhold som gjør at saksbehandlingstiden kan bli lengre enn først anslått, f.eks når det viser seg nødvendig å innhente tilleggsopplysninger eller tilleggsrapport fra kommunen før søknaden kan avgjøres, eller i etterkant av ferieavviklingen om sommeren.
[rediger] Klage på vedtak
Dersom Bufetats regionkontor gir avslag på søknad om forhåndsgodkjenning, kan avgjørelsen påklages til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Klagen må sendes om regionkontoret. Klagefristen er tre uker fra et eventuelt avslag er mottatt.
