Aboriginere
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Aboriginere er et urfolk som innvandret til i Australia og mange av øyene i Oseania. Det finnes i dag omkring 460 000 aborginere i Australia, fordelt over hele landet. Aboriginer er et fremmedord som betyr innfødt eller urfolk, de første som bosetter seg på et stykke land. Uttrykket benyttes særlig som en «politisk riktig» betegnelse på såkalte australnegre, et delvis utdatert begrep, som altså ikke er negre av afrikansk opprinnelse. Ordet aboriginer stammer fra det latinske uttrykket «ab origine», som betyr fra begynnelsen.
Innhold |
[rediger] Opprinnelse og historie
Aboriginerene kom trolig til Australia fra Sørøstasia for omkring 40 000-60 000[1] år siden, og er dermed en av verdens eldste urbefolkninger. Moderne forskning med mtDNA har avslørt at aboriginerene ikke er særlig nært beslektet med folk i Polynesia, men derimot nært beslektet med folk i Melanesia. Med bakgrunn i bevis fra DNA-forskningen har det også blitt spekulert i om de kan være beslektet med visse folkegrupper i India.
Aboriginerene levde i harmoni med naturen gjennom årtusner, inntil James Cook og hans mannskap gikk i land på det australske kontinentet i 1770. Til å begynne med brukte «den hvite mann» Australia som en fangekoloni, et sted man førte straffanger som ikke lenger var ønsket i Europa. Aboriginere ble drevet vekk fra sine landområdene. Mange døde av sykdommer som fulgte med engelskmennene, fordi immunforsvaret deres ikke var innrettet på å takle slikt. Så mange som 90% av aboriginere kan ha blitt utryddet av ulike årsaker. Da James Cook kom kan det har vært omkring 300 000 aboriginere i Australia. De som ikke døde av sykdom risikerte å bli vilkårlig skutt eller tatt som slaver. De ble betraktet som usiviliserte eller som dyr, ettersom de ikke brukte klær, hadde hus eller moderne våpen. Engelskmennene gan dem tilnavnet australnegre på grunn av den mørke hudfargen, men aboriginere har ingen tilknytning til eller bakgrunn fra Afrika.
Det var stadig konflikter mellom aboriginere og engelskmenn, noe som nådde et metningspunkt mot slutten av 1800-tallet. Da ble blant annet aboriginere utryddet fra Tasmania og mange andre steder i Australia. På begynnelsen av 1900-tallet ble det startet en kampanje som gikk ut på å skille aboriginerbarn fra foreldrene og sende dem til barnhjem og andre institusjoner for å gi dem en sivilisert, kristen oppdragelse. Når de ble voksne ble de ofte tvangsgiftet. Disse har i ettertid blitt beskrevet som «den stjålne generasjonen».
Etter andre verdenskrig fikk aboriginere bedre levevilkår, men først i 1967 ble statsborgerskapet deres anerkjent på linje med øvrige innbyggerne i Australia. Fortsatt lider også mange aboriginere under rasismen som oppsto. I 1992 ble det vist en amatørvideo på det lokale fjernsynet som demonstrer politiets mangelfulle oppførsel overfor aboriginerne. Videoen skapte avsky og det ble igangsatt flere politiske program for fjerne fordommene. Allikevel finnes det et rasistisk poitisk parti med navn «One Nation» (En nasjon) som insisterer på at aboriginere ikke skal ha de samme rettigheter som hvite australiere har. Aboriginere selv kjemper med politiske og juridiske virkemidler for å få igjen landområder de ble fratatt på en ulovlig vis den gang engelskmennene kom dit.
[rediger] Samfunnsorganisering
Tidligere var aboriginere delt opp i stammer. Hver og en hadde sin helt spesielle oppgave. De var organisert anarkistisk uten en opphøyd leder. Dette forundret James Cook. Han mente at uten en leder ville organiseringen falle sammen i kaos og forvirring. Aborigineres system var at alle og enhver var leder for sin oppgave. Det felles målet var overlevelse. Når en sanker bær, fisker, eller jakter gjorde den enkelte det til det beste for helheten. Aboriginere hadde egne roller for menn og kvinner. Kvinnene samlet råvarer til mat, stekte eller kokte den og bearbeidet klær. Mennene hadde ansvaret for jakt og fiske.
Aboriginere hadde et komplisert regnskapssystem for å holde rede på hvem de var i slekt med. Det var et system for å vise hvem som kunne gifte seg med hvem utifra bestemte roller i samfunnet. Regnskapssystemet besto av sylindere med skrifttegn på. Disse kan ikke avbildes ettersom den australske loven har fastsatt at de er hellige.
[rediger] Språk
De fleste aboriginere i dag snakker engelsk, men det finnes fortsatt noen få som kun snakker det opprinnelig språket. Det finnes ikke ett felles språk for aboriginere, men differensiert i rundt 250 forskjellige som nå er redusert til rundt 130. Hver stamme hadde sitt eget språk og det ble benyttet tegnspråk for å kummunisere på tvers av stammene. Kunnskapen om de gjenværende aboriginske språkene blir hurtig redusert og er utrydningstruet.
[rediger] Næringsgrunnlag
Før de hvite kom var aboriginere nomader og levde av jakt, fiske og sanking av ulike bær og frukter. De hadde en sommerleir og vinterleir, avheng av mattilgangen.
I dag finnes det ikke mange aboriginere som bor og lever som i gamle dager. De fleste aboriginere bor i de fattige strøkene rundt storbyene hvor de lever som fattigfolk. Arbeidsledigheten er 20% høyere enn hos andre etniske grupper. Grunnen er at mange ikke kan lese og skrive engelsk. De fleste er analfabeter.
[rediger] Kultur
Aboriginere har en kultur som er bygget opp rundt det gamle. Det er flere unike gjenstander som danner vårt bilde av både aboriginere og Australia:
- Bumerang er et jaktredskap som forbindes med aboriginere. Den er utskåret trestykke formet som en bue. Jaktbumerangene var store og kunne drepe en fugl på 200 meters avstand, men kom ikke tilbake. De bumeranger som kommer tilbake er de som kun blir brukt i konkurranser og leker.
- Didgeridoo er et langt blåseinstrument laget av tre som opprinnelig ble brukt under ulike ritual og som i våre dager blir spilt på gata for turister.
- Kroppsmaling, under sine ritualer pleide aboriginere å male seg med en maling som var laget av et materiale som ble sanket i naturen. Malingen ble ikke bare brukt på seg selv, men også på våpen, instrumenter og leker ble malt.
[rediger] Religion
Aboriginere tror på noe som kalles for «Drømmetid». Denne tilstanden består av verden før mennesket ble skapt og var naturlig. «Drømming» er noe som skjer i forbindelse med «Drømmetid». Når en aboriginer blir født får han eller hun sin egen totem, et utskåret trestykke. Totemen blir plassert der hvor moren fikk sine første åndelige tegn på at hun var gravid. I tillegg gir totemen ånden til det som er i nærheten til personen. «Drømmetiden» går ut på at det er en som har laget alt og gitt alt sin naturlige plass i tilværelsen. Alle mennesker er en del av naturen og at naturen er en del av menneskene. Alt i naturen er hellig.
Ayers Rock, eller Uluru som er dagens offisielle navn, er en hellig plass. Uluru er en veldig stor stein som 4,6 km lang, 2,4 km bred og 348 meter høy.
Uluru er en av de største turistattraksjonene i Australia, men ikke alle aboriginere er like glade for det. Uluru har blitt helligholdt i mange tusen år og har blitt benyttet i seremonier som har med tro å gjøre.
I følge noen aboriginerske stammer ble Uluru skapt av forfedrene i «Drømmetiden» og derigjennom gitt alle samfunnsregler og lover. Grunnen til at man misliker at turister tråkker rundt på Uluru er at de vanhelliger det hellige ved stedet. Ingen aboriginere har noen gang besteget Uluru.
Det er knyttet mange myter til Uluru. Ved Mutitjulu-hullet er det en fortelling om slangekvinnen Kuniya og kan se sporene etter henne på berget. Det finnes også unike hulemalerier og helleristninger på Uluru.
[rediger] Dagens aboriginere
Det er mange problemer tilknyttet aboriginere. Noen lever slik de alltid har gjort, men de fleste bor i nærheten av storbyene i fattige kår. Arbeidsledigheten er høy og levestandarden er 20% lavere enn for resten av befolkningen. Gjennomsnittelig lever aboriginermenn til de er 56 år og aboriginerkvinner til de er 63 år. 3 av 4 dør av sykdommer som kreft og diabetes. Det råder også stor mistro til helsetjenester.
Rusproblem og alkoholisme er utbredt. Spesielt ungdommer sniffer bensin og heller i seg alkohol. Rundt 15% av de som sitter i fengsler er aboriginere og 25% av de som dør i politiets varetekt er aboriginere.
[rediger] Referanser og henvisninger
- ^ (Note) Det er uklart nøyaktig når aboriginerne kom til Australia. Noen mener det kan være så lenge siden som for 80 000 år siden. Mange bosetninger har imidlertid blitt radiokarbondatert til omkring 38 000 f.Kr. Andre har, med andre teknikker, blitt datert ca. 10 000 år tidligere enn karbondateringene. En datering har sågar antydet at de kan ha kommet alt for 200 000 år siden, men denne dateringen har fått massiv kritikk i arkeologiske kretser.
