Toki pona

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Toki pona er et planspråk (konstruert språk) utviklet av Sonja Elen Kisa. Det ble første gang offentliggjort på internett sommeren 2001. «Toki» betyr «språk» på dette språket.

	Toki Pona
0	ala
1	wan
2	tu
3	tu wan
4	tu tu
5	luka
6	luka wan
7	luka tu
8	luka tu wan
9	luka tu tu
10	luka luka

Toki pona er et «minimalistisk» språk, som fokuserer på de enkle og ukompliserte tingene i livet. Det er ikke ment som et internasjonalt hjelpespråk, men er dannet i forbindelse med taostisk filosofi.

Toki pona er laget for å kunne uttrykke mest mulig mening med minst mulig innsats. Språket har 14 fonemer (ni konsonanter og fem vokaler) og bare 118 ord. Flere behøves ikke for å kunne uttrykke all menneskelig kommunikasjon, mener de som snakker toki pona. Det begrensede ordforrådet gjør at man tvinges til å uttrykke seg enkelt (og etterhvert også tenke ukomplisert) ved å kutte bort all detaljinformasjon som ikke er relevant for det man egentlig ønsker å si.

Bare visse, «velklingende» bokstavkombinasjoner er tillatt på toki pona, så oversatte navn må ofte forenkles og kan være vanskelige å gjenkjenne. Navn er dessuten ikke substantiver på toki pona, men vanligvis adjektiver og må derfor stå sammen med et substantiv som «person» eller «sted».)

Følgende bokstavkombinasjoner er lov:

 an  en  in  on  un
 ka  ke  ki  ko  ku
 sa  se  si  so  su
 ta  te      to  tu
 na  ne  ni  no  nu
 pa  pe  pi  po  pu
 ma  me  mi  mo  mu
 ja  je      jo  ju
 la  le  li  lo  lu
 wa  we  wi

Grammatikken er ekstremt enkel, for eksempel finnes det ikke subjunksjoner eller passive verbformer. Det finnes ingen bøyningsformer av ord, og det går heller ikke an å lage sammensatte ord.

Språket brukes mest på internett, der det er i daglig bruk av et lite samfunn på et hundretalls mennesker. Det er produsert noe litteratur, for det meste ordspråk og poesi, men også noen noveller og stiler. Mange internasjonale, litterære verk er delvis oversatt til toki pona.

En Wikipedia på toki pona ble stengt av Wikipedia Foundation våren 2005. Blant grunnene kan være at opphavskvinnen krever copyright til språket.