Konstantius II

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Konstantius II Constantivs II
Navn før tiltredelse:	Flavius Julius Konstantius
Navn som keiser:	Imperator Caesar Flavius Julius Konstantius Augustus
Regjerte:	22. mai 337 - 3. november 361
Dynasti:	Konstantinske
Født:	7. august 317, Syrmium, Illyricum
Død:	3. november 361, Mopsucrenae, Kilikia
Dødsårsak:	Sykdom
Forgjenger:	Konstantin den store
Etterfølger:	Julian den frafalne
Se også liste over romerske keisere

Konstantius II (7. august 317 - 3. november 361) var romersk keiser fra 337 til 361. Han var Konstantin den stores andre sønn med hans andre kone Fausta. Ved farens død delte Konstantius Romerriket sammen med sine to brødre Konstantin II og Konstans. Konstantius fikk den østlige delen hvor han tidligere hadde styrt som caesar.

Mye av Konstantins regjering var preget av konflikt med Persia under kong Sjahpur II. Konstantin den store hadde i sine siste år planlagt et større felttog i Mesopotamia, men Konstantius, som hadde betydelig knappere ressurser på grunn av tredeling av riket, avblåste dette. I stedet valgte han å kjempe en forholdsvis defensiv krig, med hovedvekt på å holde en serie viktige festningsbyer i grenseområdet. Dette var forholdsvis vellykket. Et slag utenfor byen Singara i 344 endte uavgjort, men perserne trakk seg likevel tilbake. Persene beleiret også Nisibis tre ganger uten hell. Et problem med denne strategien var at initiativet ble overlatt til perserne og det var vanskelig å avverge persiske plyndringstokt.

I mellomtiden hadde Konstantin II falt i et slag mot Konstans i 340. Etter dette styrte Konstans alene i vest til 350 da han ble styrtet av generalen Magnentius. På grunn av krigen mot Persia hadde Konstantius forholdt seg passiv i disse stridighetene, men i 351 måtte Sjahpur II ta seg av en invasjon i den vestlige delen av riket, slik Konstantius fikk anledning til å marsjere vestover etter å ha utpekt sin nevø Gallus til caesar i øst. Magnentius ble først beseiret i det svært blodige slaget ved Mursa og så i slaget ved Mons Seleuci i 353. Etter dette tok Magnentius selvmord, men nye indre problemer dukket snart opp. Gallus begynte å oppføre seg urovekkende selvstendig og ble avsatt og henrettet i 354. Som erstatter utpekte Konstantius Gallus’ bror Julian til caesar med ansvar for forsvaret av Rhinen mot germanerne.

Etter å ha besøkt Roma for første og siste gang i 357, vendte Konstantius tilbake til den østlige delen av riket. Her hadde krigen mot Persia eskalert igjen og Sjahpur erobret den viktige byene Amida i 359. Neste år falt ytterligere to byer, Singara og Bezabde. Konstantius beordret Julian til å sende forsterkninger østover. Julian nektet og utropte seg til augustus. Konstantius forholdt seg først avventende, men da Sjahpurs forventede invasjon våren 361 uteble, valgte Konstantius å marsjere vestover for å konfrontere sin nevø. Men underveis ble Konstantius sjuk og døde 3. november ved Mopsucrenae i Kilikia. På dødsleiet utpekte Konstantius Julian som sin etterfølger.

Romersk keiser
Konstantinske dynasti
Forgjenger: Konstantin I den store	337–361 Medkeiser(e): Konstantin II (337-340) Konstans (337-350)	Etterfølger: Julian den frafalne
Romerriket