Pertinax

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Publius Helvius Pertinax var romersk keiser 87 dager i år 193. Han levde fra 1. august 126 til 28. mars 193.

Han kom fra enkle kår selv, og kjempet seg til tronen, men satt der kun 3 måneder. Hans periode markerer begynnelsen av flere år med borgerkrig, noe som ble utløst av drapet på Commodus.

Pertinax ble født 1. august år 126, i byen Alba Pompeia (i dag: Alba), som ligger 56 km sørøst for Torino i det nordvestlige Italia. Hans far, Helvius Successus, var en frigitt trell, og Pertinax fikk fotfeste i samfunnet gjennom utdanning og kunnskap. Han studerte i Roma, hos grammatikeren Sulpicius Apollinaris, og ble også selv en lærer innen grammatikk.

Da han var i midten av 30-årene, bestemte han seg for å skifte karriere, og vervet seg til hæren som lavere offiser med ansvar for en liten gruppe. Han gjorde det godt her, og avanserte i gradene. Han fikk også etterhvert gode stillinger i det sivile liv, innen administrasjonen. Syreren Sulpicius Apollinaris var hans beskytter, en mann som senere giftet seg inn i keiserfamilien, ved at han giftet seg med Lucilla, datteren til keiser Marcus Aurelius, etter at Lucillas første mann døde. Dette var medkeiser Lucius Verus.

Dette var i midten av 170-årene. I denne perioden fikk Pertinax plass i senatet, som kommandør over en legion. I 175 ble han konsul. Han holdt også den prestisjetunge tittelen Prokonsul av Africa, før han ble valgt av Commodus til å styre Roma som by, i år 189.

Commodus' styre begynte etterhvert å bli svært uberegnelig. Høsten 192 var både hans kammerherre Ectectus og hans prefekt Laetus redde for at han skulle henrette dem. De begynte å planlegge å drepe ham, noe de fikk gjort 31. desember år 192. De hadde trolig sett seg ut Pertinax som etterfølger, selv om han ikke var av høytstående ætt. Han hadde nemlig et bra omdømme blant senatorene, og hadde til og med tittelen princeps senatus (senatspresident).

Pertinax hadde en sønn og en datter. Disse fikk alle hans personlige eiendeler da de var nesten voksne, men han lot dem aldri bo i keiserpalasset. De bodde heller hos sin bestefar, Flavius Sulpicianus.

Selv om Pertinax ble sammenlignet med (og forsøkte å etterligne i mange sammenhenger) Nerva, fikk han ingen fredfull død slik som Nerva. Han var en klok og varsom leder, og han fant ut at statskassen ikke hadde nok penger til å betale soldatene det de pleide å få. Soldatene følte dette som et hån, noe som ikke ble bedre av hans forsøk på å forsvare nedgangen i betaling. Noen soldater fra den Pretoriske garden forsøkte å innsette konsulen Sosius Falco som keiser mens Pertinax var i Ostia for å overvåke en forsyning med korn, men fikk høre om kuppforsøket, og skundte seg tilbake til Roma. En krangel mellom Pertinax og Laetus gjorde at den militære disiplinen falt sammen, og 28. mars 193 gjorde en gruppe av hans soldater opprør og inntok keiserpalasset. Pertinax begikk så en taktisk bommert. Han valgte selv å konfrontere troppene og ble drept i forsøket på å roe gemyttene.

Han regjerte i 87 dager, og er husket som en respektert og ærbar keiser.

Romersk keiser
Inget dynasti
Forgjenger: Commodus	193–193	Etterfølger: Didius Julianus
Romerriket

Forgjenger:  Ulpius Marcellus

Romersk guvernør i Britannia (ca. 185–ca. 187)

Etterfølger:  ukjent, så Decimus Clodius Albinus