Stendhal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Stendhal

Henri Beyle (født 23. januar 1783 i Grenoble, død 23. mars 1842 i Paris), bedre kjent under pseudonymet Stendhal, var en fransk forfatter i begynnelsen av 1800-tallet. Hans mest kjente verker er «Rødt og sort» (1830) og «Kartusianerklosteret i Parma» (1839).

Innhold

1 Liv
2 Stendhals verker
- 2.1 Utgitt i hans levetid
- 2.2 Posthume verker
3 Eksterne lenker

[rediger] Liv

Beyles barndom og ungdom er skildret i det selvbiografiske verket «Vie de Henry Brulard». Han ble født i Grenoble som sønn av advokaten Joseph Chérubin Beyle og Henriette f. Gagnon. Som gutt var han 7. juni 1788 vitne til «La Journée des toiles» i Grenoble, da byens befolkning kastet taksten på kongens soldater. Denne hendelsen ledet frem til Den franske revolusjon 1789. I 1790 døde moren, som ble dypt savnet av den unge Beyle, for han hatet sin far. Han hadde to yngre søstre; til den eldste, Pauline, hadde han et nært forhold, som senere ga seg utslag i en utstrakt brevveksling.

Etter revolusjonen levde faren, som var rojalist, et tilbaketrukket liv av frykt for å bli arrestert, selv om Terroren ikke rammet Grenoble i særlig høy grad. Faren tilbragt mye tid på landstedet i Claix, og bodde hos svigerfaren Henri Gagnon når han var i byen. Selv om han var advokat, hadde han adelige ambisjoner, og ville ikke at sønnen skulle komme under dårlig innflytelse. Han og svigerinnen Séraphie nektet derfor den unge Henri å forlate huset på egen hånd og å leke med andre barn. Henri Beyle ble derfor sterkt knyttet til sin bestefar, legen Henri Gagnon. Han fikk privatundervisning i latin og tegning, og leste bøker han fant i farens og bestefarens boksamlinger.

Da tanten Séraphie døde fikk Henri Beyle i 1796 lov til å begynne ved skolen École centrale i Grenoble. Etter hvert ble han lidenskapelig opptatt av matematikk, fordi han ønsket å komme vekk fra Grenoble gjennom å komme inn ved École Polytechnique i Paris. 1799 fikk han førstepremie i matematikk ved skolen, og reiste i oktober samme år til Paris. Her erklærte han imidlertid at han slett ikke ville begynne ved École polytechnique. Gjennom en slektning fikk han i stedet en stilling som sous-lieutenant ved 6. dragonregiment i den franske hæren, og deltok under felttoget i Italia 1800.

...

Etter Napoleons fall 1814 reiste han til Italia. Senere ble han utnevnt til fransk konsul i Civitavecchia.

[rediger] Stendhals verker

[rediger] Utgitt i hans levetid

Vies de Haydn, Mozart et Métastase (førsteutgavens fullstendige tittel : Lettres écrites de Vienne en Autriche, sur le célèbre compositeur Haydn, suivies d'une vie de Mozart, et des considérations sur Métastase et l'état présent de la musique en France et en Italie), Paris, 1815
Histoire de la Peinture en Italie, Paris, 1817
Rome, Naples et Florence, Angoulême, 1817 og 1827
De l'amour, Paris, 1822 (Om kjærlighet)
Racine et Shakespeare, Paris, 1823
Vie de Rossini, Paris, 1823
Racine et Shakespeare, II, Paris, 1825
D'un nouveau complot contre les industriels, Paris, 1825
Armance. Quelques scènes d'un salon de Paris en 1827, Paris, 1827
Promenades dans Rome, Paris, 1829
Le Rouge et le Noir, Paris, 1831 (Rødt og sort)
Mémoires d'un touriste, Paris, 1838
La Chartreuse de Parme, Paris, 1839 (Kartusianerklosteret i Parma)
Chroniques italiennes : L'Abbesse de Castro, Vittoria Accoramboni, Les Cenci, La Duchesse de Palliano, Paris, 1837 - 1839
Idées italiennes sur quelques tableaux célèbres, Paris, 1840