Stanislaus av Kraków
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Stanislaus av Kraków Erkebiskop |
|
| Dåpsnavn: | Stanisław |
| Født: | 26. juli ca. 1030, Szczepanów ved Kraków, Polen |
| Død: | 11. april 1079, Kraków, Polen |
| Saligkåret: | - |
| Helligkåret: | 1253 |
| Anerkjent av: | Den katolske kirke |
| Festdag: | 11. april |
| Se også: | Ekstern biografi |
| Vernehelgen: | For Polen, byen og erkebispedømmet Kraków |
| I kunsten: | Biskoppelige verdighetstegn, sverd, den gjenoppståtte Piotr |
Stanislaus av Kraków, også Stanisław (født 26. juli omkring 1030 i Szczepanów ved Kraków, død 11. april 1079 i Krakow) var biskop av Kraków i Polen, og gjelder som Polens nasjonalhelgen.
Han stammet fra en polsk adelsfamilie, og studerte i Gniezno og Paris. I 1072 ble han biskop av Kraków.
Da den polske kong Bolesław II ignorerte biskopens formaning på grunn av kongens utroskap mot sin kone, og svarte med å beslaglegge kirkegods, ekskommuniserte biskopen kongen.
Striden eskalerte da Boleslaw II utstedte en dødsdom over biskopen. Fordi kongens riddere vegret seg for å drepe biskopen, slo kongen ham ihjel med sitt sverd da han stod ved alteret under en messe i Krakóws Michaelskirke den 11. april 1079. Likdelene ble strødd ut på bakken. På grunn av denne ugjerningen kom det til folkeoppstand og Bolesław flyktet til Ungarn, hvor han døde.
Stanislaus ble kanonisert i 1253 av pave Innocent IV, og er den første polske helgen som offisielt ble anerkjent som martyr. Hans minnedag er 11. april.
Johannes Paul II ønsket å ta navnet Stanislaus som pave, men gav etter for romernes krav om at han skulle ta samme navn som forgjengeren.
