Ekskommunikasjon
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ekskommunikasjon er en kirkelig straff. Den rammede settes utenfor nattverdsfellesskapet (ex communio, utenfor kommunion) og er også forhindret fra å delta i andre deler av det kirkelige liv. På norsk omtales ekskommunikasjon ofte som bannlysning. Det er særlig Den katolske kirke og Den ortodokse kirke, samt kirker som ligger nær disse som er kjent for bruk av ekskommunikasjon. Den anglikanske kirke, særlige utenfor Storbritannia og USA, praktiserer også ekskommunikasjon.
Jødedommen har tradisjonelt hatt en straff som tilsvarer ekskommunikasjon, men siden 18. århundre er det bare ultra-ortodokse grupper som praktiserer det.
En del andre kirkesamfunn, også de protestantiske, har lignende straff, men bruker svært sjelden dette navnet. Spesielt kjent for slike straffer er Jehovas Vitner og mormonerne, som støter bort personer som har begått alvorlige regelbrudd.
Ekskommunikasjon er en av de eldste kirkelige straffeformer. Man begynte tidlig å skille mellom to typer, større og mindre ekskommunikasjon. Den større utelukket en person helt fra det kristne fellesskap, mens den mindre utelukket ham eller henne fra å motta sakramentene og fra å holde kirkelige embeter. Etterhvert gikk denne distinksjonen mer og mer ut av bruk, og man brukte heller mildere straffer for de lettere tilfellene, og ekskommunikasjon bare for det som ble oppfattet som svært alvorlige ting.
Selv om den som blir rammet blir utelukket i større eller mindre grad, var han eller hun ikke helt avskåret fra kirken; ekskommunikasjon kan heves. Når den ekskommuniserte er i dødsfare kan normalt enhver prest heve straffen umiddelbart. Straffen er også sett som en jordisk straff; i motsetning til hva mange tror er det ikke slik at kirkene har trodd at den som dør under ekskommunikasjon automatisk er fortapt.
Straffen er fortsatt i bruk i noen kirkesamfunn, men omfanget har gått betraktelig ned i forhold til tidligere tider, i det minste i forhold til ekskommunikasjoner som blir pålagt av biskoper eller andre kirkelige myndigheter. I Den katolske kirke og Den ortodokse kirke er det dog en rekke forhold som fører til automatisk ekskommunikasjon. I Den katolske kirke omtales dette som ekskommunikasjon ved selvfelt dom (latin latae sententiae). Blant handlinger som fører til dette er å selv ta abort eller utføre abort på andre, eller å melde seg inn i et annet kirkesamfunn (apostasi, skisma eller heresi).
