Skye
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Skye er den største og nordligste øya på indre Hebridene i Skottland.
På skotsk gælisk heter øya An t-Eilean Sgitheanac og hvor sgiath betyr «bevinget» eller «med vinger», men det navnet som brukes i dag, Isle of Skye (øya Skye) eller bare Skye, kommer fra gammelnorsk eller norrønt, Skið, det vil si «sky», kanskje i betydningen tåke, hvilket stemmer overens med at øya også stundom er kjent som Eilean a' Cheò – «Den tåkete øya». Det norske navnet kan like gjerne være en endring av det opprinnelige piktiske navnet som er nedtegnet i romerske kilder som Scitis (Ravenna Kosmografi) og Scetis (på Klaudios Ptolemaios’ kart). Noen legender assosierte øya med den mytiske figuren Scáthach.
Befolkningen på Skye teller 9 232 (2001). I kontrast til mange andre skotske øyer representerer dette en økning på 4 % i løpet av den siste tiårsperioden. En del av de fastboende består i sommermånedene for en stor del av turister og besøkende. Hovedindustrien er turisme, jordbruk, produksjon av whisky, bryggeri og håndverk. Den viktigste og hovedstaden på øya er Portree som er kjent for sin maleriske havn og skrikende måker.
Skye er kjent for sitt spetakulære landskap, levende kultur og arv, foruten sitt rikelige dyreliv som kongeørn, kronhjort og oter.
Innhold |
[rediger] Geografi
Skye er med sine 1700 km2 den nest største øya på Skottland etter Lewis and Harris (som er danner én øy). Skye har noe av det mest dramatiske og utfordrende fjellandskap i Skottland, inkludert Cuillin, foruten en rik kulturarv av gamle monumenter, festninger og minnesmerker.
Den sydvestlige delen av Skye er en serie av halvøyer, inkludert Slet i sør, Strathaird, Minginish og Duirinish, og Waternish i vest, og Trotternish i nord. De omliggende øyene er Rona, Raasay, Scalpay og Soay. Merk at alle stedsnavn i Skottland som ender med ay er av norrøn opprinnelse.
[rediger] Historie
Skye har steder som viser at det har vært bebodd av mesolittiske jegere og samlere i forhistorisk tid. Et slikt sted er An Corran i Staffin hvor arkeologiske spor fra bearbeidelse av stein og samling av skjell viser at steinalderfolk oppholdt seg i området for 7 500 år f.Kr. og disse har vært i kontrakt med tilsvarende steinaldergrupper ved Sand, Applecross på kysten av vestlige Ross.
Kristendommen nådde øya sannsynligvis på 500-tallet og var sannsynligvis tilknyttet et av de nordlige piktiske kongedømmene. Formelt sett ble det underlagt det skotske kongedømmet i år 843 da pikterne og skottene ble forent.
Det første angrep fra norske vikinger på Skye er nedtegnet for år 794. Fra 875 kom en økende mengde norske innflyttere og ved år 907 besto øya av felles norrøn-gælisk kultur ved inngifte. Norrønt språk var sannsynligvis dominerende. Da en norsk høvding ble drept i 1098 invaderte den norske kongedømmet representert ved kong Magnus Berrføtt. Det skotske kongedømmet forsøkte stadig å trenge inn og dominere de norrøne områdene ytterst mot Atlanterhavet, hvilket de klart først i 1266 etter kong Håkon Håkonsson døde.
Ved at øya lå like langt fra både det norske som det skotske kongedømmenes maktsentre var innbyggernes vant til å være uavhengige og ønsket ikke å bli dominert av Skottland. Skye var delt mellom en rekke klaner, de mest betydningsfulle var MacDonald og McLeod, begge med norrøne aner, som i de nest århundrene kriget om makten. MacDonald fikk etter hvert overtaket og forsvarte seg mot den skotske tronen inntil 1462 da lorden av øyene, John MacDonald, overga landområdene til kong Jakob IV av Skottland. Fra midten av 1400-tallet kom store mengder gæliske innflytere til øya og norrønt språk ble ikke lenger dominerende og døde ut til fordel for skotsk gælisk språk, hvilket fortsatt snakkes.
En av øyas mest berømte skikkelser er Flora MacDonald, heltinnen som hjalp prinsen som skottene kaller for «Bonnie Prince Charles» (Karl Edvard Stuart) å flykte etter det bitre nederlaget ved slaget ved Culloden i 1746. Hun døde i 1790 og ble gravlagt på kirkegården i Kilmuir. Tusner av øyboerne fulgte henne til graven.
Skye led tungt under hungersnød og utrensninger på den siste delen av 1700-tallet, noe som førte til en sterk og drastisk befolkningsnedgang.
Den moderne broa Skye Bridge som forbinder Skye med fastlandet ble bygget på 1990-tallet med en svært upopulær avgiftstasjon ((£4.70 pr bil om vinteren, £5.70 om somrene), og akkurat som flere steder i Norge har lokalbefolkningen dannet lokale protestaksjoner, blant annet SKAT (Skye and Kyle Against Tolls). De nekter å betale avgift under begrunnelsen at de har rett til fri passasje på en hvilken som helst hovedveg innenfor kongeriket Skottland. Den 21. desember 2004 ble det annonsert at de skotske myndighetene hadde overtatt broen fra eierne og at avgiften var blitt avskaffet.
[rediger] Kultur
Av alle områdene i Indre Hebridene er det Skye som har mest til felles med Ytre Hebridene og hvor bortimot halvparten av befolkningen snakker gælisk og hvor mange tilhører Free Church of Scotland, kjent for sin strenge overholdelse av helligdagen.
Talisker Distillery, som produserer en single malt whisky, er plassert ved siden av Loch Harport på vestkysten av øya. Det er også et kjent merke som kalles for Isle of Skye og blir produsert av Macleod’s.
Dunvegan Castle er en festning som har vært setet til klanen MacLeod siden 1200-tallet.
Skye har blitt udødeliggjort av folkesangen The Skye Boat Song og i boken To the Lighthouse av Virginia Woolf.
[rediger] Byer og landsbyer
De fleste av beboerne på øya er forbundet med hovedvegen A87. Byen Portee har flest beboere, med rundt 2000 mennesker. Sconser og Broadford ligger på østsiden av øya. Mindre landsbyer er:
- Aird of Sleat
- Armadale
- Duntulm
- Dunvegan
- Edinbane
- Elgol
- Isleornsay
- Kyleakin
- Staffin
- Torrin
- Uig
- Ullinish
[rediger] Eksterne lenker
- SKAT hjemmeside
- The Isle of Skye Music Festival homepage – lokal musikkfestival
- Tour Skye turguide
- Elgol Photos