Svarthus
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Svarthus (engelsk: blackhouse) er en tradisjonell hustype som var svært vanlig i Skottland på Hebridene og Highlands, foruten også på Irland.
Husene ble vanligvis bygget med doble vegger av steingjerder som ble pakket med jord og mose. Taket var bygd av tre og dekket med torv, men stråtak av halm ble også stundom brukt. Gulvet var vanligvis enten trampet jordgulv eller steinheller. Midten av huset var forbeholdt ildstedet. Det var derimot ingen form for pipe som røyken kunne slipp ut av, men isteden trakk den seg gjennom taket.
Det er mulig at navnet er en beskrivelse av at husene ikke hadde vinduer og det var ganske røykfylt og mørkt innenfor.
Svarthusene ble også brukt som ly for buskapen sammen med menneskene. Folk levde i den ene enden og dyrene i den andre enden med en skillevegg i mellom. Svarthusene lignet en god del på de norrøne langhusene, bortsett fra at de var stort sett mindre og manglet pipe.
Moderne hus ble introdusert på slutten av 1800-tallet, spesielt for å skille dyrene fra menneskene. De nye bygningene ble kjent som «hvithus» (whitehouse) og erstattet ganske hurtig de gamle svarthusene, men i 1960 var det fortsatt ni svarthus i bruk i landsbyen Arnol på Hebridene. En gruppe hus på Hebridene som nå er blitt restaurert som svarthus landsbyen Gearrannan, ble forlatt så sent som i 1974.
