Serafer
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Serafer er en kategori engler som er omtalt i Bibelen. Det hebraiske ordet serafim (hebraisk: שרפים) er et substantiv i flertall som er avledet av verbet saraf som betyr «å brenne».
Serafene nevnes følgende steder i Bibelen:
- Jesaja 6:2 - «Serafer stod omkring ham. Hver av dem hadde seks vinger. Med to dekket de ansiktet, med to dekket de føttene, og med to holdt de seg svevende.»
- Jesaja 6:6 - «Da fløy en av serafene bort til meg. I hånden hadde han en glo, som han hadde tatt med en tang fra alteret.»
Serafene er ifølge Jesajas bok 6:2 beskrevet som åndeskapninger med seks vinger som har sin plass omkring Guds trone i himmelen. I og med at de utfører sin tjeneste ved Guds trone, så har de sannsynligvis en meget høy stilling i den himmelske rangordning. Serafer betyr bokstavelig «de brennende», så de utstråler sannsynligvis et brennende lys.
Bibelen sier ikke noe om antallet på serafene. Jesaja 6:3 sier at serafene ropte til hverandre, noe som tyder på at de stod på hver side av tronen. De ropte «Hellig, hellig, hellig er Herren, Allhærs Gud. All jorden er full av hans herlighet.», noe som tyder på at de har som oppgave å kunngjøre Guds hellighet overalt i universet, også på jorden.
Serafer blir brukt som symbol og motiv i allegorier, emblemer og våpenskjold. De har gitt navn til den svenske Serafimerordenen som har serafer i ordenskjedet.
