Monogram
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Et monogram er en grafisk figur dannet av bokstaver, særlig eierens forbokstaver (initialer). Også bare en enkeltstående forbokstav er kalt et monogram. Monogrammer kan ha tilleggsfigurer som tall, kroner, prikker og kors.
Innhold |
[rediger] Bruksmåter
Monogram brukes som dekorasjon og/eller kjennetegn på brevpapir, gjenstander, tekstiler, mynter, faner, segl m.v. Monogram forekommer tegnet, malt, gravert, utskåret, innrisset, brodert og på mange andre måter.
I dag brukes den norske kongens monogram bl.a. på militære uniformer og faner. Kongens monogram er et offentlig merke og rettsbeskyttet mot misbruk i straffeloven § 328 .
Det finnes våpenskjold som inneholder monogrammer, men vanligvis blir det unngått å sette bokstaver i våpenskjold.
Mange bumerker fra bygd og by består av monogrammer. Bumerkene kan være brukt av etterkommere eller senere eiere av en gård, oftest med tilleggstreker, slik at de da ikke lenger er eiernes monogrammer.
[rediger] Formgivning
Bokstaver i monogram kan være formet i enkle rette streker, eller mer forseggjordt og i flotte, innviklede slyngninger. Monogrammer kan gjengis ensfarget eller i to eller flere farger.
Runer ble noen ganger brukt som monogram, kombinert i såkalte «binderunder». Disse kan bestå av flere runer fra fornavn. Det er eksempler på dette i bumerker i det norske seglmaterialet fra middelalderen og noe senere.
Bokstaver i monogram kan noen ganger være formet som et dobbeltmonogram, også kalt «speilmonogram», fordi bokstavene er gjentatt og speilvendt. Kongenes monogrammer var ofte av denne typen. Speilmonogrammene er brukt av mange, ikke bare av kongelige.
[rediger] Tilleggsfigurer
Monarkers monogrammer inneholder idag som oftest også tallet for deres plass i rekkefølgen. Tallene kan være i arabertall og romertall, f.eks. finnes kong Haralds monogram i begge versjoner.
Monarker har vanligvis en kongelig bøylekrone over monogrammet, slik vi ser i kong Haralds monogram. I utlandet bruker andre kongelige personer ofte stiliserte, kongelige bøylekroner over sine monogrammer. I Norge bruker dronning Sonja en slik monogramkrone med bøyler, mens kronprins, prinsesse og prins har en monogramkrone med spisser fra kronringen, og ikke bøyler. Adelige personer – med og uten titler – har brukt rangkroner uten bøyler.
Også fra personer som ikke var adelige, finnes det i Norge en del monogrammer med rangkroner over bokstaver, bl.a. i segl fra embetsmenn og bondelensmenn, samt inngravert på gamle metall- og glassgjenstander.
[rediger] Brukere
Alle kan bruke monogram, de har vært populære i hundrevis av år og de brukes i de fleste land i verden. Det finnes monogrammer i Norge iallfall fra middelalderen. Også idag bruker mange monogram som eiermerke på tøy, til pynt på brevpapir, sølvtøy og annet.
Monogrammer brukes også av juridiske personer. En eller flere bokstaver fra firmanavn og foreningsnavn, inngår ofte i moderne kjennetegn, logoene. Monogrammer brukt som kjennetegn i forretningsvirksomhet, kan være rettsbeskyttet som varemerker, design og lignende.
