Pythagoras
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Pythagoras (gresk: Πυθαγόρας) (født ca. 580 f.Kr. på Samos, død ca. 500 f.Kr. i Kroton, Sicilia) var en gresk filosof, mystiker og matematiker.
Han reiste i Egypt og Babylon, og tok med seg kunnskap fra disse samfunnene tilbake til Hellas der han grunnla en mysterieskole i Krotona, en av de greske byene på Sicilia. Det er vanskelig å avgjøre hvilke av de oppdagelsene som krediteres han som virkelig er hans egne, hvilke som bør tilskrives andre medlemmer av skolen, og hvilke han selv hadde lært under sine langvarige reiser.
Pytagoras trodde på reinkarnasjon, og mente at menneskets sjel også kan bli gjenfødt i et dyr. Hans disipler i de høyeste gradene fikk ikke spise noen form for kjøtt eller fisk. Pytagoras anbefalte ofring av mat til gudene, men avviste bestemt blodoffer. Han mente at slakting bringer fram de laveste drifter og begjær i mennesket og derved også øker sannsynligheten for krig og annen voldsbruk mennesker imellom.
Det blir fortalt om Pytagoras at han fikk en okse til å slutte å spise erter og en bjørn til å avstå fra kjøtt, bare ved å snakke til dem.
Han kjente til at jorda er rund. Han gjorde den observasjonen at polstjernen står høgere på himmelen etter hvert som en forflytter seg mot nord. At et skip forsvinner i havet med økende avstand fra observatøren, tok han som nok et bevis for teorien.
Pythagoras hevda at jorda er omgitt av et antall roterende krystallsfærer som bærer himmellegemene. Senere kom skolen hans fram til at det måtte være jorda som roterte - det var enklere å forklare ei jord i bevegelse enn at hele himmelen skulle være i bevegelse.
Pythagoras mente at alle tings innerste vesen er tall. Han lot seg fasinere av sammenhengen mellom tonehøyde og lengden på en vibrerende streng, og han utvida denne sammenhengen til å gjelde astronomiske forhold. Planetene var ikke tilfeldig plassert; avstanden og hastigheten svarte til harmoniske tallproporsjoner.
Pythagoras' læresetning sier at i en rettvinklet trekant er summen av kvadratene av katetenes lengder lik kvadratet av hypotenusens lengde: a2 + b2 = c2, hvor katetene kalles 'a' og 'b' og hypotenusen 'c'. Dette teoremet var kjent av Babylonerne minst 1000 år før Pythagoras' tid, mens andre greske matematikere påstod at det kom fra Egypt.
Pythagoreiske talltripler er heltallstripler som passer i Pythagoras' setning, f.eks:
32 + 42 = 52
Læresetningen hadde for Pytagoras en esoterisk betydning. I den ideelle trekanten der sidene har forholdet 3 : 4 : 5, representerer tre den trefoldige sjel og fire den firfoldige materien mens femtallet representerer mennesket. Når disse tallene opphøyes ved å multipliseres med seg selv, oppstår det fullkomne menneske som er likeverdig med summen av den fullkomne sjel og det fullkomne legeme.
Det esoteriske systemet til Pytagoras var basert på slike sammenhenger eller korrespondanser. Han underviste i de matematiske sammenhengene mellom de sju tonene i skalaen, og lærte at de psykiske virkningene av tonene henger sammen med frekvensene til de sju fargene i regnbuen og med de sju astrologiske planetene.
Hvert himmellegeme skaper sin egen lyd, og summen av disse lydene er sfærenes musikk, som mennesket kan lære seg til å oppfatte og samstemme seg med. Han lært sine tilhengere hvordan de kunne helbrede både fysiske og psykiske lidelser ved hjelp av musikk.
De filosofiske og metafysiske lærdommene til Pythagoras fikk stor betydning for seinere greske filosofer, ikke minst for Sokrates og Platon.
