Pierre Boulez

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Pierre Boulez (født 26. mars 1925 i Montbrison) er en fransk dirigent og komponist. Han begynte matematikkstudier i Lyon før han gikk over til Musikkonservatoriet i Paris under Olivier Messiaen og Andrée Vaurbourg. Han fortsatte med å skrive atonal musikk i postwebernsk seriell stil, svært påvirket av Messiaen. Han ble en av de viktigste ledere for dem som strebet etter større abstraksjon og eksperimentering etter annen verdenskrig.

Blant hans verker finnes en del instrumental- og vokalverker, blant annet Le marteau sans maître for sanger og ensemble, Pli selon pli for orkester og sanger og Rituel: In Memoriam Bruno Maderna for et orkester delt inn i åtte grupper. I likhet med forgjengerne Pierre Schaeffer og Edgar Varèse gjorde han fremskritt innen klassisk elektronisk musikk og musikk laget med datamaskiner. Et av hans viktigste elektroniske verker er Répons, for orkester og elektronikk. Fra 1950-årene eksperimenterte han med aleatorisk musikk («tilfeldig musikk») og hadde kontakt med John Cage, som var interessert i det samme; imidlertid endte de to opp med ulike syn på hvilken funksjon tilfeldigheten skulle ha.

Boulez reviderer ofte sine egne verker, for eksempel er hans tredje klaversonate et «åpent» verk som har vært gjenstand for stadige forandringer siden premièren i 1957 (bare to av fem satser har blitt utgitt). ...explosante-fixe..., en fløytekonsert med elektroniske instrumenter, ble komponert i 1970-årene og fullstendig revidert to tiår senere.

I 1970 fikk Boulez i oppdrag av Frankrikes president Georges Pompidou å opprette og lede en institusjon for utforskning og utvikling av moderne musikk: IRCAM, Institut de Recherche et Coordination Acoustique/Musique. Boulez fortsatte som leder for IRCAM til 1992, og har fremdeles et kontor der. Fra 1976 til 1995 var han leder for Invention, technique et langage en musique ved Collège de France.

Pierre Boulez har også gjort seg bemerket som dirigent, særlig innen musikk fra første halvdel av 1900-tallet, av komponister som Claude Debussy, Gustav Mahler, Arnold Schönberg, Igor Stravinskij, Béla Bartók, Anton Webern og Edgar Varèse. Han var musikalsk leder for New York-filharmonikerne fra 1971 til 1977 og er idag hovedgjestedirigent for symfoniorkesteret i Chicago. I 2002 fikk han Glenn Gould-prisen.

[rediger] Utvalgte verker

Klaversonate nr. 1 (1946)
Klaversonate nr. 2 (1947-48)
Polyphonie X (1951)
Structures (1952)
Le marteau sans maître (alt, altfløyte, gitar, vibrafon, xylorimba, slagverk og bratsj, 1953-55)
Klaversonate nr. 3 (1955-...) (Ufullendt: Bare to satser er utgitt.)
Pli selon pli (sopran og orkester, 1957-62)
Domaines (klarinett solo, 1968-69)
Domaines (klarinett og ensemble, 1968-69)
Cummings ist der Dichter (for sangkor og ensemble, 1970)
Rituel: In Memoriam Bruno Maderna (orkester, 1974-75)
Messagesquisse (for syv celli, 1976-77)
Notations (pianoversjon 1945, orkesterversjon 1978-...)
Répons (to pianoer, harpe, vibrafon, klokkespill, cimbalom, orkester og elektronikk, 1980-84)
Le visage nuptial (sopran, alt, damekor og orkester, 1951-89)
...explosante-fixe... (ensemble og elektronikk, første utgave 1972-74, annen utgave 1991-93)
Sur Incises (1996-98)