Dietrich Fischer-Dieskau

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Dietrich Fischer-Dieskau (født 28. mai 1925 i Berlin) er en tysk baryton som av mange anses som den fineste liedertolker av sin generasjon og som en av de fremste nålevende operasangere. Han er også virksom som dirigent, maler, forfatter og resitator.

[rediger] Bakgrunn

Han var sønn av Albert, en rektor, og Dora, en lærerinne. Dietrich Fischer-Dieskau begynte å synge allerede som barn og tok timer i stemmebruk fra han var 16. Da han ble innrullert i hæren i 1943 hadde han avsluttet gymnasiet og et semester på Berlin-konservatoriet. Han ble tatt som krigsfange av amerikanerne i Italia i 1945 og ble repatriert etter to år.

[rediger] Karrière

Hans karrière begynte i januar 1948, da han — fremdeles som student hos Hermann Weissenborg — første gang sang Schuberts Winterreise for RIAS. Samme år ble han ansatt ved operaen i Berlin, og i 1949 utgav han sin første plate med Brahms-sanger. Det året gjestet han operascener i München og Wien. I 1951 debuterte han på festspillene i Salzburg under Wilhelm Furtwängler, og samme på festivalen i Edinburgh. I 1952 fulgte hans første turné i USA, og i 1954 opptrådte han for første gang på festspillene i Bayreuth. Siden 1983 har Dietrich Fischer-Dieskau vært professor ved Universität der Künste i Berlin. I 1993 avsluttet han sin aktive karrière som sanger.

[rediger] Familieliv

I 1949 giftet Fischer-Dieskau seg med sin første kone, cellisten Irmgard Poppen. Hun døde i barselseng i 1963 da deres tredje sønn ble født. Han var så kortvarig gift med skuespillerinnen Ruth Leuwerik. Idag er Dietrich Fischer-Dieskau gift med sangerinnen Julia Varady. Han er innehaver av ordenen Pour le Mérite.