Nyromantikken

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppnå en høyere standard. Du kan hjelpe Wikipedia med å forbedre den.

Omkring 1890 var det nye tanker om hva litteratur skulle være. Litteraturkritikeren Carl Nærup døpte den nye litteraturen for nyromantikken

Overgangen fra romantikken til realismen i 1870-åra var knyttet til Georg Brandes’ krav om å sette problemer under debatt. Det var et nytt paradigme på på gang rundt 1890, hvor det var nye tanker om hva litteratur skulle være. En ny generasjon forfattere, med Knut Hamsun i spissen begynte å skrive. Hamsun skrev artikkelen «Fra det ubevisste sjeleliv» som er et angrep på Ibsen. Litteraturen skulle ikke lenger sette problem under debatt, men den skulle dreie seg om det psykologiske. Mange av forfatterne levde under erotikken og formidlet disse tankene gjennom litterære verker. Nyromantikere var også opptatt av å skildre den norske naturen, men på en mildere måte enn i realismen.

Nyromantikken oppstod i 1890-årene. I nyromantikken var det stor interesse for mennesket og man fikk også større tro på mennesket. De unge norske forfatterne og dikterne begynte å skive på en ny måte. Nyromantikerne trodde på sitt indre sjeleliv og mente at de ikke hadde bruk for Gud. De ville at en dikter skulle opptre som en psykolog, og granske sjelen på kryss og tvers. Dette var fordi de ville skrive om menneskers følelser. Nyromantikerne så ofte tilbake i historien og i naturen for å finne inspirasjon til sin kunst.

De mest kjente personene fra nyromantikken var:

[rediger] Norge

[rediger] Storbritannia

[rediger] 1880–1910

Gerard Manley Hopkins
Lewis Carroll
John Ruskin
Edward Elgar
Vaughan Williams
Aesthetic movement
Arts & Crafts Movement
William Morris News from Nowhere
Symbolism
W.B. Yeats
Rudyard Kipling Puck of Pook's Hill Rewards and Fairies
A.E. Housman A Shropshire Lad
Nygotikk
Pictorialism

[rediger] Europa

Symbolisme (pan-Europeisk)
Odysseus Elytis (Hellas)
Bernard Faucon (Frankrike)
Balthus (Frankrike/Sveits)
Sigurdur Nordal (Island)
Vicente Aleixandre (Spania)
Anton Bruckner (Østerrike)
Iris van Dongen (Nederland)
Wandervogel (Tyskland)
Arthur Schopenhauer

[rediger] Polen

Young Poland
Stanislaw Przybyszewski

[rediger] Russland

Eugene Berman
Pavel Tchelitchew

[rediger] USA

Walt Whitman
Imagists
Maxfield Parrish
Allen Ginsberg
The beat poets
Minor White
Joseph Cornell
John Crowley
Guy Davenport
Justine Kurland
Jeffrey Blondes
Hakim Bey Temporary Autonomous Zone, Summer Land

[rediger] «Nyromantikk» 1890–1905

[rediger] Bibliografi

David Mellor. Paradise Lost: the neo-Romantic imagination in Britain, 1935 - 1955. (1987).

Peter Woodcock. This Enchanted Isle - The Neo-Romantic Vision from William Blake to the New Visionaries (2000).

Malcolm Yorke. The Spirit of Place - Nine Neo-Romantic Artists and Their Times (1989).

Michael Bracewell. England Is Mine (1997).

Peter Ackroyd. The Origins of the English Imagination (2002).

P. Cannon-Brookes. The British Neo-Romantics (1983).

Corbett, Holt and Russell (Ed's.) The Geographies of Englishness: Landscape and the National Past, 1880-1940 (2002).

Graham Arnold. The Ruralists - A Celebration (2003).

Christopher Martin. The Ruralists (An Art & Design Profile, No. 23) (1992).

S. Sillars. British Romantic Art and The Second World War (1991).

Trentmann F. Civilisation and its Discontents: English Neo-Romanticism and the Transformation of Anti-Modernism in Twentieth-Century Western Culture (1994, Birkbeck College).

Edward Picot. Outcasts from Eden - ideas of landscape in British poetry since 1945 (1997).

Hoover, Kathleen and Cage, John. Virgil Thompson: His Life and Music (1959).

Albright, Daniel. Modernism and Music: An Anthology of Sources (2004).

Hentet fra «http://no.wikipedia.org../../../n/y/r/Nyromantikken.html»

Kategorier: Opprydning 2006-12 | Kunsthistoriske perioder

We provide Linux to the World