Musikal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Oppsetning av musikalen "Mamma Mia" i New York.

Musikal, også kalt musikkteater, er en dramaform som kombinerer sang, dans og talt dialog. Den er nært beslektet med opera og operette. All musikk i en musikal bruker vanligvis å være nedskrevet i et partitur (på engelsk score) mens de talte replikkene finnes i et manus (på engelsk book).

Musikaler blir skrevet og spilt over hele verden, men teatrene på Broadway i New York og i West End i London dominerer fortsatt.

Lengden på en musikal varierer, men det vanligste er forestillinger som varer i 2 til 3 timer og er delt opp i to akter med en pause på ti til tyve minutter. En typisk forestilling inneholder 15-20 sangnummer av varierende lengde (vanligvis 3-5 minutter) i tillegg til akkompagnert dialog og et antall kortere repriser på tidligere sanger. Sangnummerene er ofte kombinert med en dans, men enkelte musikaler inneholder frittstående dansenummer. Et klassisk formgrep er å la handlingen ved et punkt gå over i en mer drømmeliknende eller surrealistisk tilstand, som fanges i et ballettnummer (f.eks. drømmeballettene i West Side Story og En amerikaner i Paris).

Det er vanlig å la sangnumrene komme på følelsesmessige høydepunkter i historien, og de hjelper derved til med å drive handlingen videre. En sang i en musikal vender seg enten til en annen karakter på scenen (som i vanlig dialog) eller direkte til publikum. Sangen kan ved unntakstilfeller også være diegetisk, d.v.s. spille en rolle som sang også i handlingen. Det finnes mange unntak fra disse konvensjonene, f.eks. finnes det musikaler som er gjennomkomponerte eller obskure (som Cats eller Assassins).

[rediger] Historie

Musikalen utviklet seg fra opera og operette. Den begynte å finne sin form i USA på tidlig 1900-tall, men var til å begynne med mer et musikkspill eller en revy uten vekt på et godt plott. Likevel ble uforglemmelige produksjoner laget av for eksempel George Gershwin og Cole Porter. Den første produksjonen som likner musikalen av i dag, var Show Boat (Jerome Kern/Oscar Hammerstein II), med en komplett integrasjon av manus og partitur. Etter dette fulgte flere publikumssuksesser som Porters Anything Goes, Gershwins mer operaliknende Porgy and Bess, og Kurt Weills Tolvskillingsoperaen.

Richard Rodgers’ og Hammersteins Oklahoma! fra 1943 regnes som den første fullverdige musikal, i det den også integrerer dans fullstendig, og har et virkelighetsnært og jordnært plott. Andre store komponister som fulgte, var Leonard Bernstein, Irving Berlin og Stephen Sondheim, i det som regnes for å være Broadway-musikalens gullalder.

Rock og pop ble etter hvert tatt mer og mer i bruk. Produksjonene vokste i størrelse, slik at det etter hvert ble en finansiell utfordring å lage nye musikaler. I Europa var det på samme måten, hvor gigantiske ”rockeoperaer” ble laget, for eksempel av Claude-Michel Schönberg og Andrew Lloyd Webber. I det siste har man sett en trend hvor mindre oppsetninger også produseres av alternative off-Broadway teatre.

[rediger] Musikaler i Norge

Det norske teatret med Egil Monn-Iversen i spissen ble tidlig en forkjemper for musikal i Norge. Teatret har blant annet satt opp opp Les Miserables, West Side Story, The King and I og Spellemann på taket. De satset også på nyskrevne norske musikaler som Bør Børson Jr. og Ungen, begge skrevet av Harald Tusberg (tekst) og Egil Monn-Iversen (musikk).

Det er få norske musikaler som produseres. Blant de siste har vi Antons Villfaring fra 2002, med tekst av Erlend Loe og musikk av Jan Eggum, og filmmusikalen Alt for Egil (2004).

Det er i dag vanlig for mange teatre å sette opp musikaler med jevne mellomrom.