Patrisier
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Patrisier betegnet et medlem av det gamle romerske aristokrati. Patrisiernes posisjon ble etterhvert svekket og de gikk inn i den nye adelen, nobilitas.
Fra høymiddelalderen brukes betegnelsen patrisier om de ledende slektene i visse europeiske, særlig tyske, bystater (f.eks. Frankfurt og Hamburg). Disse statene var kjennetegnet av et fravær av landbasert adel, og statenes ledende skikt baserte isteden sin velstand på handel. Gjennom sine seter i byenes råd, og senere, senater, dominerte de byene. Patrisiere regnes som likeverdige med landbasert adel.
Patrisier brukes i norsk sammenheng historisk også om tilsvarende «kondisjonerte» slekter, både det høyere embeds- og handelsborgerskapet såvel som adelige slekter. I et brev til Georg Brandes i 1883 gir Henrik Ibsen et eksempel på norske «patricier-familjer som dengang [da Ibsen var barn] dominerte stedet og omegnen [Skien]», og nevner slektene Paus, Plesner, von der Lippe, Cappelen og Blom.
