Kroning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kroning er en seremoni hvor en person får en krone satt på hodet, som oftest som et tegn på politisk myndighet. En form for slik seremoni er kjent siden oldtiden. Den har i noen tilfelle vært tegnet på at en monark blir innsatt, mens den i andre tilfelle har vært en innvielsesseremoni som blir gjennomført etter at monarken allerede er i sin stilling. Kroning har vært særlig vanlig siden middelalderen. Den hadde ofte den betydingen at de kongelige på den måten viste sin troskap til kirken. Seremonien har siden vært en del av flere lands grunnlov.

Kroningsseremoniene er ofte bygd over eldgamle tradisjoner i de land hvor de holdes. Ritualene rundt det at monarken får kronen satt på hodet har variert. Det er vanlig at andre i kongefamilien også deltar i seremonien og får kroner satt på hodet. Ofte har kongen avlagt en slags ed i forbindelse med seremonien. Seremonien har ofte hatt et tydelig religiøst tilsnitt og den som setter kronen på monarkens hode har gjerne vært en fremtredende religiøs myndighetsperson. Ofte har salving også inngått i ritualet. De kongelige mottar vanligvis også andre kronregalier, som scepter og rikseple under kroningen. Noen ganger har den som blir kronet satt kronen på seg selv, slik tilfellet var i Russland og Iran.

De fleste steder har allikevel ikke kroning blitt sett på som noe nødvendig. En monark overtar som oftest makten like etter at forgjengeren dør og trenger ikke ha gjennomgått kroningsseremonien for å kalle seg monark eller utføre sine plikter. Kroningsseremonien finner gjerne sted flere måneder senere.

I dag er det mange monarkier som har avskaffet seremonien. Kongefamilien i Storbritannia er den eneste i Europa som har beholdt skikken. Ved innsettelse av paver har det også vært en slags kroningsseremoni, men de to siste pavene har ikke fulgt den i sin helhet. Flere monarkier utenfor Europa praktiserer fortsatt en form for kroning.

Kong Haakon VII og dronning Maud av Norge var de siste i Norge som ble kronet. Seremonien var grunnlovsfestet, men paragrafen ble avskaffet i 1909. Kong Olav V og kong Harald V og dronning Sonja gjennomgikk isteden en signing i Nidarosdomen. Denne seremonien er imidlertid ikke lovfestet.