Konsilet i Kalkedon
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Konsilet i Kalkedon | |
| Fjerde økumeniske konsil | |
| Dato: | 8. okt.–1. nov. 451 |
| Sted: | Kalkedon, Bithynia |
| Anerkjent av: | Den katolske kirke, Den ortodokse kirke |
| Innkalt av: | Keiser Martian |
| Ledet av: | Paschanius (pavelig legat) |
| Tilstedeværende: | 500 personer |
| Temaer | eutykiansk monofysittisme, Jesu guddommelige og menneskelige natur |
| Dokumenter | Den kalkedonske trosbekjennelse, fordømmelser av Eutykes and Dioskuros |
| Forrige konsil | Konsilet i Efesos |
| Neste konsil | Andre konsil i Konstantinopel |
| Kronologisk liste over økumeniske konsiler | |
Konsilet i Kalkedon var et økumenisk konsil som ble avholdt fra 8. oktober til 1. november 451 i byen Kalkedon i Bithynia. Det er det fjerde av de syv universelt anerkjente økumeniske konsiler, og regnes dermed som ufeilbarlig i sine dogmatiske definisjoner av Den katolske kirke og Den østlige ortodokse kirke.
Hovedtemaet var dem eutykianske monofysittisme. Diskusjonene munnet ut i den kalkedonske trosbekjennelse, som presiserer Jesu guddommelige og menneskelige natur i større detalj enn den nikenske trosbekjennelse. De fremste talsmenn for monofyttisme ble fordømt (anathemisert) av konsilet.
Konsilet i Kalkedon markerer et veiskille i den ortodokse tradisjon. De orientalske ortodokse kirker aksepterer ikke konsilet som autoritativt, da de anerkjente monofysittismen. Den østlige ortodokse kirke, som dengang utgjorde del av samme kirke som Den katolske kirke, fordømmer monofyttismen som kjettersk.
