Joseph Smith
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Joseph Smith jr. (født 23. desember 1805 i Sharon, Vermont, død 27. juni 1844) var grunnleggeren av Siste Dagers Hellige (Mormonerne).
Innhold
|
[rediger] Opprinnelse
Smith ble født til Joseph Smith, sr. og kona Lucy Mack Smith. Familien var en stor flokk. Dog de var religiøse, bibellesende og bedende jordbruksfolk, de var ikke tilsluttet noe bestemt trossamfunn for en lang stund. Smith sa han hadde affinitet for metodisme men ble aldri offentlig medlem, mens mora var stundom aktiv hos presbyterianerne. Faren var visst ikke særs aktiv i noe kirkesamfunn.
[rediger] Religiøs Aktivitet Starter
Joseph hevdet å ha fått åpenbaringer fra fjortenårsalderen av. Familien hadde blitt tvunget å flytte til Palmyra i nord-New York av jordbruksproblemer. Der, på grunn av religionsspørsmål i familien hans, og regionale religionsoppvekkelser i nord-New York (det er mulig at Smith hadde lest litt om Emmanuel Swedenborg i biblioteket i Palmyra), i våren 1820 leste han i Jakobs Brev (1:5) at man kunne spørre Gud. Da bega han seg til alvorlig bønn uti skogen på familiegården, og berettet at, etter han ble fridd fra et mørkt angrep, kom to Vesener av nøyaktig den samme ubeskrivelig herlighet og utseende ned i en lyssøyle til ham, at den første pekte til den andre, og sa “Dette er min elskede Sønn: Hør Ham!” Han fikk beskjed at alle kirker var på avveier, og at han skulle ikke slutte seg til noen av dem.
Smith hjalp faren med å dyrke gården som var vellykket i nord-New York, og andre små jobber omkring (for eksempel, et kortvarig skattegraveri han lyktes å overbevise ansetteren var forgjeves, men det ble en varig forfølgelsessak for ham etterpå). Han tok til ekte Emma Hale. Han hadde lært nok i skolen til å lese og skrive passelig, og litt regning, men all hans senere lærdom ordnet han for seg selv.
[rediger] Mormons Boks Opprinnelse
Han berettet at han ble vist noen nedgravde gullplater med innskrifter på av engelen (Moroni) som hadde vært forfatteren av sammendraget av sitt folks historie tolv hundre år før, og gjemt det før han dødde. Smith ved mirakuløs hjelp av Gud (til å begynne med ved hjelp av de gamle seersteinene som het Urim og Tummim) tydet skriften (som kaltes “reformert egyptisk”, og det er mulig å ha vært et endret hieratisk eller demotisk skrift brukt til å skrive et slags hebraisk dialekt i boka, hvis hoved-historie begynner 600 F.Kr.). Dette ble til Mormons bok. Moroni, som hadde fullendt sin fars sammedragsarbeide, var sønn til Mormon, fra hvis personnavn kirkens binavn “mormonerne” kommer, og boken hevdes å være et annet vitne at Jesus er Kristus, Faderens Enbårne. Boken finner ingen uavhengig vitenskapelig støtte, hverken genetisk eller arkelologisk forskning støtter bokens påstander. Boken hevder blant annet at det fantes stål, hester og elefanter på det amerikanske kontinent før europeernes ankomst. I tillegg ville en eventuell folkevandring fra Israel ha satt genetiske spor i dagens urbefolkning. Den genetiske forskningen viser at all amerikansk urbefolkning har asiatisk genmateriale.
[rediger] Prestedømmene, Dåp, og Kirkens Gjenopprettelse
Mens i gang med oversettelsen, ble han og en medarbeider (Oliver Cowdery) bekymret da de leste om dåp for syndenes forlatelse. De forsto at de hadde ikke kirkelig embete til å døpe, så bega seg i bønn til Gud om saken, og så fikk de visitt fra den gjenoppstandne døperen Johannes, som ordinerte dem til det gamle aroniske prestedømme han var den siste å holde, og hadde dette embete, og de døpte hverandre. Senere hevdes det at apostlene Petrus, Jakob, og Johannes tilførte dem det høyere (melkisedekske) prestedømme de hadde. Tre vitner fikk anskue gullplatene Mormons bok presentert av engelen Moroni selv, og åtte senere uten engelen til stede. Flere av disse vitner gikk fra mormonerbevegelsen, men ingen benektet denne opplevelsen. Moroni kom og hentet gullplatene igjen etter oversettelsen var fullendt.
Smith påsto også at han hadde blitt befalt å gjenopprette Kristi Kirke, som hadde forsvunnet fra jorden på grunn av frafall i de første århundrer etter apostlenes martyrium. Etter han fortalte andre om disse opplevelsene og befalet, ble han offer for megen forfølgelse og forakt.
Han stiftet Jesu Kristi Kirke i nord-New York i 1830, med åtte medlemmer (“av Siste-dagers Hellige” ble tilføyet navnet senere ved befal en åpenbaring, til å skille det fra den tidligere evangelie-utdelings kirke, som hadde forsvunnet).
[rediger] Forfølgelsen Øker, Flytting til Kirtland, Mer Åndelige Hendelser i Tempelet Der
Da Smith's lære om Gud og frelse sto mestedelen i strid med de ortodokse kristne trosbekennelsene han sa Gud selv hadde avvist, og fortolkningene hans truet de eksisterende trossystemene og syntes vanvittige til mange, økte forfølgelsen og forakt. Smith fikk befal fra Gud å flytte spebarnskirken fra nord-New York til Kirtland, Ohio.
Der, i sin fattigdom, bygde de et flott tempel hvori viste seg Jesus og åndelige og andre gjenoppstandne vesener — noen av som hadde vært profeter i forrige evangeliums-utedlinger, for å overføre åndelige "nøkler" til ham og kirken i forberedelse til Jesu Kristi annen tilkomst, som Smith hevdet ville komme umiddelbart, som så mange i mange daværende kirkesamfunn anventet (en ikke-mormon hadde spådd at det ville skje i 1844, for eksempel, etter grundig gransking av bibelske profetier — særlig Daniels bok).
Ved denne tid ble samlingsdoktrinet fremhevet, at alle som sluttet seg til trossystemet skulle flytte til hovedkvarteret hvor Smith var, da det troddes at Jesu annen tilkomst skulle skje straks.
Smith hadde fortrefflig lederskapsevner, og mange folk som var utilfreds med den strenge New England kirkegangen, og lengtet etter Sion (Kristi annen tilkomst og kongedømme) sluttet seg til ham i kirken.
[rediger] Kirtland-bankens Sammenbrudd
Det var finansielle vansker i USA ved denne tid, og bankrott slo mange. Da de eksisterende finansielle enheter ikke anså mormonerne som kredittverdige, stiftet mormonerne en "anti-bank" i Kirtland som til å begynne med var støttet av Smith. Men spekulasjon økte, han tok tilbake sin støtte, og banken etterhvert gikk konkurs på grunn av spekulasjon. Mange mistet alt de hadde investert, og skyldte Smith for det. Det var et frafall, mange av dem ledere på høyt nivå i kirken, som ble til fanatiske fiender.
Ved denne tiden begynte kirken, i respons til åpenbaringer, å oppsette visse kommunale økonomiske strukturer som lignet mange andre amerikanske samfunners som eksperimenterte med sosialisme, men kirkens fremgangsmåte bevarte privat eiendom, og behandlet eiere som forpaktere av det Gud hadde skjenkt dem.
[rediger] “Oversettelse” av Bibelen Bringer Mangegifte-doktrinet
Smith også fortalte at han hadde fått befal å gjøre en ny "oversettelse" av Bibelen. Dette var ikke en oversettelse fra gamle språk, men en inspirert gjentydning av teksten ved den Hellige Ånds hjelp (slik med Mormons bok), hvori feil-oversatte skrifter skulle rettes, fradradde skrifter bli tilføyd på nytt, og dårlig-skrevne seksjoner forbedret. Mens i gang med oversettelsen av 1. Mosebok og 1. Kongebok, støtte Smith mot mangegifte hos noen av patriarkene som Abraham og Jakob, og hos kongene David og Salomo. Forundret på grunn av sin egen streng puritaner-etikk om at denne ekteskapskikken syntes å ha vært tillatt av Gud, bega Smith seg igjen til alvorlig bønn for forklaring. Han fikk beskjed at slik ekteskapspraksis var tillatt av Gud kun når befalt av Ham, og at Smith skulle stifte det i kirken for ham og en élite som det skulle bli åpenbart til ham. Smith nølte i mange år med å utføre budet, inntil en dagboksfører (Benjamin F. Johnson) skrev at en engel ble sendt ham med dradd sverd for å true ham til å lye.
[rediger] Missouri-forfølgensene
Da mormonerne samlet i Kirtland, fikk Smith åpenbaring om et nytt samlingssted: Independence, Missouri. En åpenbaring røpte at Missouri var staten hvor Edens Hage hadde vært, og at byen Independence var stedet det Nye Jerusalems Sion skulle bygges, hvortil Kristus skulle komme i sin annen tilkomst etter Jerusalem i Palestina. Så, flere mormonere fikk beskjed at de skulle samle seg dit. Hovmod, grådighet, og skryt om at de skulle arve området viste seg blant dem, og de grove innvånerne som allerede var der hadde nøyaktig den samme reaksjon som andre til mormonernes bokstavlig tro til bibelen og ivrighet for Smith's samlingsdoktrin.
Men, ikke tilbakeholdne som de i New York og Ohio, forfølgelsene i Missouri ble grove. Flommen av mormon-innvandrere truet å gjøre dem til flertall, og derved til å kunne erobre politisk overmakt. Smith måtte prøve å føre diplomati på lang avstand, og til og med gikk en to-tusen-kilometers marsj med tilhengere for å "forløse Sion," uten særlig resultat: Mormonerne ble drevet til nord-Missouri, og etter hvert, i en bitter vinters kulde, til Quincy, Illinois.
[rediger] Nauvoo-epoken
Etter de snille folkene i Quincy hadde tatt imot, næret, og reddet de utstyrtede Missouri-mormonerne, fikk Smith kjøpt en mygg-infestert liten bykrok i Mississippi-elva som het Commerce, ga den det hebraisk-deriverte navnet Nauvoo (for “vakkert sted,”) flyttet folket sitt dit (nesten alle i Kirtland også), og bygde en by som var en gang større enn Chicago. Smith var alltid ordfører, men ikke-mormonere var velkommne, og noen var også i bystyret. I motsetning til mange andre frontierbyer, Nauvoo ble til en fredelig og velstandig by.
Mormonere stiftet også småbyer omkring, men deres flittighet og sukksess ble til misunnelse for mange av Illinois-folka, og så kom det igjen det samme uforsiktige, tåpelige skrytet om at mormonerne skulle arve alt; og igjen truet mormonerinnvandringen å sette dem i politisk flertall til å kontrollere politikken.
[rediger] Tempelet og Utvidede Ordinanaser
I Nauvoo bygde de ett til tempel, og Smith fikk åpenbaringer som tilkjennega ham at det var mulig for levende å stå fortreder for døde i dåp. Derved begynte mormonernes bekjeftigelse med familie-historie. Det ble også nye ordinanser åpenbart i tempelet, samt at ektefeller kunne vies for all evighet (ikke bare til livets slutt), og at barn kunne “segles” til sine foreldre for å gjøre familien evig. Dette kunne gjøres for de døde, også. Mange av Smith's mest avanserte doktriner (som skaper sterkest strid med ortodokse kristne) ble offentliggjort i åpne møter i Nauvoo, rett før han ble drept.
Var om at det ville gå ille for mormonerne i Illinois også, Smith begynte med å planlegge én til flytting til et nytt samlingssted — langt vekk til Rocky Mountain området, hvor mormonerne kunne leve sin religion uten forfølgelser.
[rediger] Martyrium
Smith synes dessverre ikke alltid å ha vært særlig innsiktsfull med hensyn til noen av hans nærmeste tilhengere, for noen av dem hadde tatt opp med ubegrenset ukysk omgang med kvinner i byen samtidig med at den da hemmelige, men strengt begrensede mangegifte-praksis gikk frem blant kirkens høyeste ledere. Noen av disse ledere var blant den forrig ukysk klasse, og Smith's forakt og kondemnasjon av deres ubegrenset syndig oppførsel, og etter hvert, deres bannlysning fra kirken, fikk dem til å oppsette en kritiserende som hevdet ukysk oppførsel hos Smith og de andre gift til flere koner. Selv hadde Smith flere koner, mange av dem var under 16 år.
I hva synes å ha vært en dristig, uforsiktig, og farlig gjerning, Smith (som var byens ordfører) befalte politiet å ødelegge pressen fordi den hadde publisert artikler som var kritiske til Smith. Eierene av pressen straks gikk sammen med fiender i byen Warsaw sør fra Nauvoo, og andre, og fikk staten til å arrestere og hale Smith til county-setet Carthage for lansdforræderi-rettssak. Mens han var i fengsel, brøt en gjeng med tilgriste fjes seg inn og skjøt Smith og broren hans Hyrum i hjel. Hvorfor Gud ikke advarte sin utvalgte mann om dette, vites ikke.
[rediger] Personlige Trekk
- Smith var en aktiv, ivrig mann som likte idrettskonkurranser meget, og var selv umåtelig sterk.
- Han var karismatisk, og mange folk likte ham straks de traff ham.
- Han var meget sosiell, likte omgang med folk, og var ikke en asketisk, “elfenbenstårn”-tenker.
- Mestedelen av livet sitt, hvis ikke bekjeftiget med sine kirkelige aktiviteter, var han enten bonde eller handelsmann, men aldri særlig lykkelig med hverken av dem.
- Han var usedvanlig nysgjerrig, og lærte seg ved en jødes hjelp til å lese hebraisk (i samheng med “oversettelsen” av bibelen), mange andre emner, og endatil sto seg selv som kandidat for president i 1844.
- Han likte å ri på hest mens ordfører i Nauvoo, ikledd uniform.
- Han var meget kjær av barn, men mange av hans egne dødde i ungdom på grunn av påkjenningene fra forfølgensene.
- Det er ikke klar at han en gang hadde intim omgang med sine flere koner etter Emma, heller ei noe avkom fra dem.
- Et annet personlig trekk var at han tilga lett. En mann som hadde vært forræder kom tilbake til kirken og ba omforlatelse, og da han ble overbevist at omvendelsen var total, tilga ham totalt — trass at forræderiet hadde resultatet at Smith ble hivd i et forferdelig Missouri-fengsel med dødsdom, og ble der i kulde og sult i månedvis.
- Men, mens i det grusomme fengselet, skrøt folk om grusomme gjerninger (mord, voldtekt, osv.) mot mormonerne, og Smith ble så rasende at han sto opp og ytret sin forakt på slik måte at skryterene brøt sammen, bad unnskyld, og tidde.
- Han livnærte seg i en periode som "money digger", dvs. han hevdet han kunne finne begravde skatter på folks eiendommer, mot betaling, selvfølgelig.
