Jordbruksrevolusjonen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Jordbruksrevolusjonen beskriver overgangen fra da menneskene bare var sankere og jegere til at menneskene begynte å dyrke jorda for rundt 10 000 år siden. De sådde ville planter, høstet avlingene og temmet ville dyr og gjorde dem til husdyr. Utviklingen av jordbruket var selve gjennombruddet i menneskets kamp for å beherske naturen.

Med jordbruk ble trusselen om sultedød, som alltid hvilte over jegersamfunnet, redusert. Selv om dette var noe som gikk over flere tusen år, kaller vi det en revolusjon i menneskehetens historie.

Jordbruksrevolusjonen førte til store forandringer for menneskenes levevilkår. I jegersamfunnet fulgte menneskene etter dyrene på deres sesongvandringer mellom beiteområdene. I jordbrukssamfunnet ble menneskene fastboende i landsbyer. Gjennom husdyrhold og dyrking av planter, først og fremst korn, skaffet menneskene seg mye mer mat enn tidligere. Dermed hadde man et matoverskudd som la grunnlaget for befolkningsvekst. Langt flere munner enn tidligere kunne mettes. Matoverskuddet kunne dessuten brukes til å bytte til seg andre varer, både mat og redskaper og slik oppstod handel. Det ble også mulig å lønne folk som ikke arbeidet med jorda, for eksempel håndverkere og prester. Retten til å bestemme over overskuddet var det ofte bare enkelte familier som hadde. De ble dermed svært rike, mens det store flertallet av bønder var fattige. På denne måten utviklet det seg sosiale skiller i bondesamfunnet.

Denne historierelaterte artikkelen er dessverre veldig kort. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.